USA er i ferd med å gi nordområdene tilbake den strategiske betydning de hadde under den kalde krigen

Stein Sneve er journalist og kommentator

t i Avisa Nordland ..

Stein Sneve er journalist og kommentator t i Avisa Nordland .. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Apropos"Du kan ikke argumentere mot geografien". Sitatet er tilskrevet flere, men det peker uansett på et sentralt faktum: man kan endre det meste i et lands politikk, men geografien ligger fast.

Ikke minst er dette en viktig insikt når det gjelder forsvarspolitisk tenkning. Hvor et land ligger, vil til sjuende og sist avgjøre hvor dets sikkerhetspolitiske fokus plasseres. Dette vil kunne endres, i takt med at verden rundt endres, men før eller senere vil politikken alltid måtte vende tilbake til geografien.

24. august i år gjenopprettet USA sin Second Fleet. Den ble først opprettet etter andre verdenskrig, med hovedansvar for å forsvare Nord-Atlanteren.

Under den kalde krigen spilte flåten en nøkkelrolle i å demme opp for sovjetisk aktivitet i nordområdene, inkludert på og rundt Kola-halvøya.

Second Fleeet ble offisielt nedlagt i 2011, og dens oppgaver overført til Sixt Fleet, som primært dekker Middelhavet. Russerne ble ikke lenger ansett som noen trussel, det ble derimot terrorister med baser i Nord-Afrika og Midt-Østen.

Gjenopprettelsen av Second Fleet er det mest åpenlyse tegn på den pågående reorienteringen av amerikansk forsvarspolitikk.

I tråd med kravet om «America first» er Forsvarets hovedoppgave nå å beskytte eget territorium, enten trusselen kommer fra Nord-Korea, Kina eller Russland.

Det gir nordområdene tilbake mye av den strategiske betydning de hadde under den kalde krigen.

US Marines har fra før etablert en base på Værnes, og i september inngikk USA en intensjonsavtale om storstilte investeringer i Thule Air Base på Grønland.

Danske myndigheter fulgte opp med å love det samme, samtidig som selvstyremyndighetene forhandler med kineserne om store investeringer i infrastruktur.

Dette skjer mens 50.000 soldater fra 30 land er i ferd med å innta Norge, for å delta i Natos største fellesøvelse siden den kalde krigen tok slutt, Trident Juncture.

En øvelse hvis uttalte formål er å trene på å stå mot et angrep fra Russland.

Nå er det få som tror et russisk, militært angrep på Norge er nært forestående, men øvelsen er likevel et kraftullt signal til Russland. Kanskje vel så mye rettet mot eventulle aggressive planer overfor Baltikum som Norge.

En øvelse er uansett et forbigående fenomen, derimot får gjenopprettelsen av Second Fleet og nysatsingen på Grønland mer langsiktige virkninger.

Store deler av Russlands militære kapasitet i Europa befinner seg i dag på Kola-halvøyaog i Kaliningrad-enklaven, i form av atomraketter og ubåter.

Kola-halvøya er også den primære utflyvingssonen for de strategiske bombeflyene fra Saratov-basen ved Moskva.

Å ha best mulig oversikt over aktiviteten her, og muligheter for å stoppe at angrep herfra så tidlig som mulig, er igjen blitt en nøkkelfaktor i forsvaret av det amerikanske kontinent.

Både på Thule og i Nord-Norge har amerikanerne enorme radaranlegg som nettopp vil kunne oppdage angrep tidlig. Disse er igjen blitt ekstremt viktige for USA, og det kan utløse både økt investeringslyst, og økte krav om kontroll.

Det første vil kunne gjøre det lettere å gjenoppbygge forsvaret av Nord-Norge, et forsvar som ble bygget kraftig ned i samme periode som Second Fleet forsvant.

Det andre vil kunne gjøre det vanskeligere å beholde en nasjonal kontroll over gjenoppbyggingen, og sikre at det er norske og ikke amerikanske interesser som får det avgjørende ord.

Nå er ikke dette noen ny utfordring for Norge, det preget den politiske debatten under hele den kalde krigen.

Forskjellen er at mens geografien ligger fast fra den tiden, har USA fått en ny administrasjon. Ledet av en president hvis fremste egenskap ikke er å lytte til andre. Hverken geografisk eller politisk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags