Kan Kommunestyre- og fylkestingsvalget hjelpe til med oppstart av fiskeeksporten til Russland?

Vladimir Putin met with foreign business leaders at the St Petersburg International Economic Forum. June 7, 2019

Vladimir Putin met with foreign business leaders at the St Petersburg International Economic Forum. June 7, 2019 Foto:

Av
DEL

LeserbrevProteksjonismen har ikke blitt borte selv om Verdens handelsorganisasjon, hvor Russland også er medlem, har som formål å bygge ned handelsbarrierer. Av og til river Russland og Norge ned handelshindringene, av og til bygger de opp igjen. Gjennom de restriktive tiltakene og mottiltakene har regjeringene skapt handelsbarrierer og dirigerer det økonomiske samspillet. Omorganisering innenfor handel mellom Norge og Russland har ført til store forandringer: en del norske bedrifter har forlatt det nye russiske markedet, men noen er også på vei inn. Vi kan i det siste se økt aktivitet i de norsk-russiske forbindelsene.

Under forutsetning av at det norsk-russiske forholdet blir ytterligere normalisert etter Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019, er det mulig at Troms og Finnmark står foran en periode med vekst i fiskeeksporten?

Nord-Norge og Russland har forskjellige forretningskulturer og tempo. Blant annet opplever importbedrifter i Russland hurtige forandringer, deres strategier er ofte tilpasset en periode på et år. Norske eksportfirma er vant til å operere med strategiske planer på flere år, virksomhetplaner på et år, og kvartalsvise eller månedlige operative planer. Russisk importstrategi er med andre ord det samme som norske taktiske planer. Etter 2014-krisen har Russland endret seg, men selv om en rekke aktører har gått konkurs, består sjømatindustrien. Den moderne russiske proteksjonismen gjør at den russiske regjeringen kontrollerer russiske bedrifters integrering i det internasjonale markedet, og det russiske importmarkedet er dominert av noen få store bedrifter i Moskva og St. Petersburg.

Der bor det circa 20 millioner mennesker, og 2/3 deler av russisk kapital er konsentrert der. Med så store ressurser er regjeringen i ferd til å spille en ny runde av et handelsstrategisk spill.

Store bedrifter i Russland har en pragmatisk holdning som vil være den viktigste faktoren for det nye handelsforholdet til Norge. I realiteten er både Nord-Norge og den nye østblokken svært pragmatiske og like avhengige av internasjonal handel og samarbeid. Russiske teoretikere som støtter økonomisk isolasjon er ikke på fremmarsj i 2019, økonomi i Russland er dominert av pragmatikere som fortsatt vil lede store statskontrollerte bedrifter, til tross for at de internasjonale sanksjonene reduserer omsetningen og lønnsomheten. Slik forblir Russland bundet til Nord-Norge, og motsatt.

Behovet for å gjenskape tillit er stort. Usikkerhet om den politiske utviklingen fremover blir en vesentlig faktor som vil påvirke handelsforbindelsene. Usikkerhet er symptom på at vi står ved et veiskille, men dette kan være den første setningen i et langt avsnitt om hvordan nord-norske og russiske handelspartnere justerer en ny samarbeidsmodell. I det nye handelsavsnittet mellom Norge og Russland, som vi har begynt å skrive, forventes svake norske investeringer i det russiske markedet, mindre oppkjøp og deltakelse i det russiske aksjemarkedet og få langsiktige kontrakter. Norske eksportbedrifter vil også bli mer taktiske og ha et kortere tidsperspektiv, mens strategisk og langsiktig satsing på det russiske markedet sannsynligvis vil bli mindre aktuelt. I neste avsnitt vil langsiktig nord-norsk fiskeeksport og investeringer i Russland kunne begynne å fungere igjen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags