Det beste for Norge er nok om Donald Trump glemmer Erna så fort som mulig

President-elect Donald Trump waves as he walks to his vehicles at a church service at St. John’s Episcopal Church across from the White House in Washington, Friday, Jan. 20, 2017. (AP Photo/Alex Brandon)

President-elect Donald Trump waves as he walks to his vehicles at a church service at St. John’s Episcopal Church across from the White House in Washington, Friday, Jan. 20, 2017. (AP Photo/Alex Brandon) Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Apropos«Erna er stjerna». Det kan stå som felles overskrift for norske mediers dekning av toppmøtet i Washington.

Erna Solberg får fortjent skryt for å ha valgt helt riktig strategi i møtet med Trump; gi rikelig med skryt og fokuser på hvordan USA kan tjene på sitt samarbeid med Norge, både økonomisk og sikkerhetspolitisk.

Det lyktes til de grader, og en smørblid Trump skrøt uhemmet av både Erna og Norge.

Så nå kan vi vel slappe av, alle vi som spådde vanskelige tider for samarbeidet med vår viktigste allierte?

Ikke helt. Eller mer presist; ikke i det hele tatt.

Nylig lot Trump tv filme et møte mellom ham og senatorer fra begge partier. Det ble en selsom forestilling, der Trump gjentatte ganger sa seg enig med siste taler, selv når de sa det stikk motsatte av hverandre.

Ifølge Washington Post-kommentator Dana Milbank var det som å se en bordtenniskamp - med Trump som ballen.

Det understreker igjen viktigheten av å se på hva Trump gjør, ikke hva han sier.

Neste uke er det ett år siden Donald Trump ble innsatt som USAs 45. president. Vi vet derfor en god del om hva han i praksis har gjort i forhold til Norge, og ikke minst vår utenrikspolitiske hovedinteresse Nordområdene.

Hovedproblemet er at politikken spriker i alle retninger. Arktis/Nordområdene er åpenbart ikke noe Trump personlig er opptatt av.

Det er noe han deler med de fleste amerikanske presidenter. De har derfor klokelig overlatt politikken til mer kompetente krefter, gjerne plassert i utenriksdepartementet.

Det har Trump også gjort. Problemet er at han også har svekket det kraftig, både med hensyn til personell og innflytelse. Samtidig som han ligger i en uerklært "krig" med sin egen utenriksminister, Rex Tillerson, som faktisk har en viss interesse for nordlige forhold.

Det er likevel mulig å se visse tendenser i Trumps «nordområdepolitikk». Som at den følger to hovedlinjer; en økonomisk og en militær.

Det er delvis en følge av egne interesser, og delvis - særlig i forholdet til Russland - initiert av hans militære rådgivere og kongressen.

Trump har blant annet åpnet for økt oljeleting i nord og ivrer for å bygge nye isbrytere, med det formål å kunne utnytte de rike ressursene i særlig Alaska bedre.

Men viktigst er den enorme økningen i forsvarsbudsjettet, med det - etter hvert - uttrykte formål å demme opp for russisk ekspansjon.

Det er på den bakgrunn vi må se stasjoneringen av tropper fra US Marines på Værnes, og ønsket om å investere tungt i den militære delen av flyplassen på Rygge.

Dessuten spiller Norge fremdeles en sentral rolle i USAs signaletterretning, særlig rettet mot basene på Kola. At Norge, som et av få Nato-land, også øker sitt forsvarsbudsjett, bidrar til å skape videre goodwill i USA.

Så da skulle vel alt være i sin skjønneste orden?

Igjen. Ikke helt. Norges nasjonale interesser vil aldri kunne bli helt sammenfallende med USAs. Ikke minst i forhold til Russland, vårt naboland - enten vi liker det eller ikke.

Under den kalde krigen lyktes det Norge å skape en egen russlandspolitikk, basert på en blanding av avskrekkelse og beroligelse.

I Trumps verdensbilde holder det lenge med avskrekkelse.

Det kan føre til en ytterligere nedfrysing av de viktige, bilaterale kontaktene over grensen i nord, kontakter av avgjørende betydning for den økonomiske utvikling av ikke bare Nord-Norge, men hele landet.

Da har jeg ikke nevnt hovedproblemet med Donald Trump som president; hans uforutsigbarhet. En uforutsigbarhet han åpent dyrker.

For om Trump innimellom framstår som en bordtennisball, er han definitivt en bordtennisball med sterk egenvilje. På de områdene han bryr seg om.

Vanligvis er vi nordmenn overlykkelige når utenlandske statsledere vier oss oppmerksomhet.

Akkurat når det gjelder Trump blir vi nok lykkeligere om han glemmer Norge og Erna så fort som mulig, og fortsatt lar andre styre USAs forhold til oss.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags