Kor e hammarn, Edvard? Nå er det faen meg nok

Av
DEL

LeserbrevIkke alle husker bygdevisa fra 1970, og ingen husker at det er Jahn-Arill Skogholt som skrev den. Det er for så vidt samma hvem som skrev den, eller at Jack Berntsen irriterte svigerfaren min sånn med sin versjon i firåsøtti at han gikk ut og slamra døra. Svigerfar altså. Med døra. Uansett. Sangen handler om fraflytting og nedleggelse i Nord-Norge, og hvordan stakkars Edvard verken trenger sjarken sin eller kan bo i «utbygda». På den tida var utbygda det vi i dag kaller utmark, og dagens utbygd er byer i nord, byer som Sandnessjøen, Harstad eller Alta, byer som ikke har livets rett. Og da har jeg ikke engang nevnt tettstedene, de kan vi ikke kalle utbygd engang, de må heller være ubygd. Akkurat som det ser ut til at «han Stat» tenker at hele Norge nord for Namsos rett og slett bør legges ned. Og de er godt i gang.

Men de vet ikke hva som kommer.
Det har ulma lenge i nord nå, en sånn kald is som i Viserion.
Og for å bruke enda mer Game of Thronesterminologi:
Winter is coming.

Det er rett og slett nok for hele Nord-Norge. Vi er ikke mange, men vi er seige, og vi er sinte og vi er stormunna!
Mellom Nordstjerna Bilal, med honningstemmen og hjerteknusersmilet, den storkjefta Egon som med jevne mellomrom slenger ut det ene sleivsparket etter det andre mot «søringene», og Rosenborg, ligger et område de fleste trykker «liker» på. Nord-Norge.

Der har du Torghatten med hull i. Der har du Lofoten, som er en turistmagnet og har hundretusenvis av følgere på Insta, du har Nordens Paris og verdens nordligste by, Hammerfest - og så har du nordlyset over den tomme flystasjonen på Andøya. I tillegg er det noen som vet at det lukter fisk av området, at de visstnok banner mye, går på trygd og klager på godværet «søraførr». Noe av dette er sant. Den delen med å klage på været i sør er i alle fall sant, sjøl om vi faktisk trøster oss med at «vi står han av». Vi gjør jo det. Alltid. At det produseres enorme verdier i fisk og havbruk, stemmer, og at man krydrer vokabularet med uttrykk som «Fette najs» er også helt i tråd med virkeligheta.

Det er slik at Nordland fylke har flest byer av alle fylkene i Norge. De har også flest kommuner, og de tre nordligste fylkene i Norge, fra nå av kalt Nordor, er enormt svært. Men nordlendingens natur er at de bor på hver øy, hver dal og hver fjord, så vi har en vanvittig ulønnsom desentralisert bostruktur. Det koster penger. I tillegg føder vi ikke så mange barn lengre heller. Det siste er ikke så rart, siden man nå risikerer å måtte overlate damene til å føde på Skype, eller, enda verre, overlate det å komme seg til det sentraliserte sykehuset til Pasientreiser.

For dere som ikke har nært kjennskap til denne delen av helseUvesenet, kan vi si at deres filosofi er at hvis det fins en buss som kan korrespondere, i den nærmeste fjortendagsperioden, så er det den som skal brukes. Ellers må man selv betale turen til sykehuset. «Oioioioi. Det må da virkelig vi også», sukker du kanskje syrlig på søringsdialekta di. Men da er det ikke femten mil til flyplassen, med én bussavgang i uka, fly er eneste mulighet hvis du ikke vil kjøre i tolv timer, og også at lufta er full av vind og vær her i nord. Hadde vi bare hatt jordmor, så kunne vil vel født bak en stein, og så gått videre til fiskebåten igjen, men nå har vi ikke det heller. Dessuten skal alle sykehusene slås sammen. Sånn at alle må minst over en fjellovergang hver for å komme til nærmeste medisinmann. Dumt at alle som kunne litt om urter og sårstell ble brent i Nord-Norge. Da hadde sykehusraseringa muligens smakt litt mindre harsk fisk. Her har bunadsgeriljaen prøvd å nå fram, men budskapet drukna i bompengeropinga.

Hadde nå i det minste luftambulansen vært på vingene i stedet for på flyplassen, hadde kanskje to-tre damer til vurdert å bli frivillig gravid. Men, luftambulansen er et bakkenært tilbud, etter en anbudsrunde Donald Trump har våte drømmer om.

Skulle nesten tro at man ikke ønska at det skal være mulig i føde barn i nord. Ingen folk, ingen fødsler, ingen luftambulanse og ingen sykehus. Jajjamen, det er 0x4. Og alle vet at å gange med null er bare tull.

Så kommer vi til høyere utdannelse. *sukk*. Ingen i nord har unngått å engasjere seg, men hva hjelper det, så lenge dere søre ikke gjør det? Vi mangler utdanna lærere I HELE LANDET – ja, det gjelder også dere – og det mangler sykepleiere. Derfor mener jeg og vi og alle at det er reine galemathias å legge ned lærer- og sykepleierutdanning på Helgeland. I tillegg har altså statsråd Nybø oppført seg som et fjotthau, og drevet en dobbeltkommunikasjon hun sikkert innbilte seg at vi er for teite og fiskeluktende til å oppdage. NEPPE.

Og nå, som et siste takk og hei fra den mest usosiale regjeringa siden Quisling (skyt meg, det er det eneste som er igjen å ta fra meg nå) gjør den nye «fordelingsmodellen» at Nordland like gjerne kan frigjøre seg fra Norge. Fordelinga er litt som Kong Johan, han uten land, vet du, han som ingen likte, og baronene gjorde opprør mot, han brukte nemlig å ta fra de fattige og gi til de rike. Heldigvis for Sherwood hadde de Robin Hood. Vi har bare en bakbundet administrasjon og et knebla fylkesting til hjelp mot at ALLE de videregående skolene i hele fylket må legge ned linjer. Mange vil miste så mye som 25 % - eller ¼ for de som foretrekker brøk (ikke Torbjørn Rød Isaksen) av elevene sine med de hardeste forslagene.

For å tilfredsstille blåskjortene, har jeg laga en enkel figur som illustrerer hva jeg mener.

- Her skal bildet inn -

Hvis vi begynner nede med punktet om at ingen vet et pøkk om, eller gir en bæng i Nordland, ut over å fortelle om hva de har av fordommer mot oss (a).

Så går vi videre til punkt (b) om at vi har en vanvittig desentralisert bostruktur. Dette koster naturligvis flesk. Eller fesk, om du vil. I tillegg gjør det fakkeltogene mindre virkningsfulle.

Deretter går vi opp et hakk til (c) til at vi har djævelsk lang reisevei til alt.

På toppen, eller bunnen om du vil, så har vi at vi snart ikke har annet enn nedlagte sykehus i fylket, med unntak av det ene, som, uansett hvor det skal legges (bare det ikke er i Sandnessjøen), så må det ligge bak det vinterstengte fjellet (d).

Litt lengre ned finner du (e), som handler om at man legger ned utdanningsmuligheter for høyt tiltrengte stillinger. Dessuten handler det om at Nybø sier hun ikke kan blande seg inn i hva Nord og Ned Universitet gjør, men hun har ingen fordøyelses- eller greier*ikke*se*seg*i*speiletproblem med å diktere rektoren på UiT. Dusteminister.

(f) står for fordelingsmodellen, à la Kong Johan uten Land. Jeg skulle gjerne sett at f’en sto for virkelig fordeling, men denne modellen tenker kun på hvor mange mennesker som bor i fylket, ikke noe mer. Så når du bor på Frogner og ikke har lengre enn tre mil mellom en femtitalls videregående skoler, skal du få like mye i overføringer som der man har godt over femti mil mellom tre -to-en videregående skoler. Det er rett og slett en rigga modell, skapt for å rigge ned Nord.

Og helt til sist finner vi (g)-punktet. Det finner du de familiene som likevel er igjen, til tross for at de har sett framtida forsvinne, budsjett for budsjett. Nå skal altså disse ungdommene miste mulighet til å ta den linja de brenner for på en skole i nærheten av ho mor han far. Selv om foreldre er noe piss, er det sånn at det gjør at de har større sjanse til å komme seg ut med både æren, vettet og vitnemålet intakt. Dessuten smaker grandis papir i lengden.

Når du nå tegner en strek fra a-g, da ender du opp med funksjonsuttrykket:

f(x) = de følelsene jeg har akkurat nå.

Jeg tipsa forresten VG om at hele Nordland er i nok et opprør etter at videregående skoleinnstramming etterlater seg blødende lokalsamfunn, treffrekord på Google på «flyttebyrå» og «hva koster det å flytte fra Nordland», og en stor gjeng tullinger med dårlig impulskontroll og ingenting å miste. De var naturligvis ikke interesserte. Hvorfor skulle de?

Derimot kjørte de en gladsak på at Tore Strømøy hadde funnet ei dame. Fint det, han har tross alt vært på Sporet ei stund, men det roer ikke ned bønna i fra Nord. Vi nekter hente fram hammarn denne gangen. Den får ligge i kassa si. Denne gangen henter vi fram Edvards høygaffel.

Nok er nok. Og nå er det faen meg nok.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags