Ja til utdanning på Nesna

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevSenterpartiet mener det må være mulig med utdanning nær folk og spredt studiestruktur, også på Nesna. Rektor ved Nord universitet har nå innstilt å legge ned studiested Nesna og Sandnessjøen, samt en total utarming av Namsos og flere. På Helgeland er det stor mangel på kvalifiserte lærere og sykepleiere, og dette vil gjøre det verre.

For Nesna som samfunn, vil en nedleggelse være en katastrofe der 100 arbeidsplasser i en kommune med snaut 1800 innbyggere kan forsvinne. Slike arbeidsplasser vokser ikke på trær, og andre alternativ er ikke innen rimelig pendleravstand. Nesna kan risikere massiv fraflytting, med de videre konsekvensene dette får. Dette til tross for stor aktivitet, gode søkertall og gode vurderinger på studiebarometeret. Nesna har lang tradisjon for profesjonsutdanningene og god gjennomføring. Mange har jobbtilbud før utdanninga er fullført, eller de får påfyllet de trenger for nettopp å fylle kompetansekrava i jobben de har. Nord-Norge trenger flere sykepleiere og lærere, ikke færre. Utdanningstilbudet på Helgeland må bli styrka – ikke svekka!

Vi vil løfte spørsmålet: Lærerutdanningen på Nesna ble opprettet av Stortinget. Kan virkelig et ikke-folkevalgt styre vedta en nedleggelse? Hvor er politisk ansvarliggjøring og konsekvensvurdering her? Samfunnsnytten til høyskolene ble ansett for å være langt større enn kostnadene da de ble oppretta. Nesna, som en av de eldste høyskolene i Nord-Norge, har historie helt tilbake til 1918. Hva har gjort det for dyrt i dag, med bedre kommunikasjon enn noen gang?

Høyskolenes oppdrag har i hovedsak vært å tilby kortere og mer spissa utdanninger tilpassa folks liv med den arbeidshverdagen og de næringene det er i de delene av landet. Da Stortinget vedtok strukturreformen i høyere utdanning, skjedde det uten noen djupere vurdering av hvordan reformen ville slå ut på langt sikt, eller hvordan ivareta det regionale samfunnsoppdraget når høgskolene ble fusjonert inn i et universitet. Institusjoner med aktivitet over større geografiske områder er i seg selv krevende. Kritikken fra Senterpartiet da var at nettopp de utdanningene som er regionalt tilpassa, ville kunne forsvinne.

Statssekretær Haugstad fra Høyre sa at det ikke ville bli færre studiesteder etter strukturreformen, da den ble lagt fram. Denne uttalelsen kommenterte forsknings- og høyere utdanningsminister Nybø til bladet Forskerforum med at hun antok at han ikke mente at alt skulle være akkurat som det var i all framtid. «Det er aldri noe som forblir akkurat sånn som det er, det er hele veien utvikling i måter å se ting på og gjøre ting på,» sa Nybø. I Stortinget har statsråden derimot sagt at strukturendringene ikke skulle gå utover studiestedene.

De nye universitetene er på sin side under sterkt press. Til tross for lovnader om at strukturreformen ikke skulle føre til nedlegging av campuser, er vi nå i den situasjonen at flere institusjoner diskuterer nettopp framtidige studiesteder. Nybø har nå sendt et brev der hun oppfordrer styret om å veie samfunnsoppdraget tyngre når de skal gjøre sine avveininger med utgangspunkt i rektors anbefaling. Senterpartiet støtter oppfordringa fra Nybø. Vi ønsker Nesna og Nord Universitet vekst og mer aktivitet – på alle studiestedene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags