Friluftslivet vokser på Svartisen

Fonndalen gård med Helgelandsbukken og den karakteristiske snøflekken som har gitt navn til fjellet.

Fonndalen gård med Helgelandsbukken og den karakteristiske snøflekken som har gitt navn til fjellet. Foto:

Av
DEL

KronikkFriluftsliv ved Svartisen har en mer enn hundre år lang historie. Tvillingbreene i Engen og Fonndalen ga en naturlig inngang til brevandring på Svartisen. Siden turismens pionertid har Fonndalsbreen mistet tungen sin, mens det fortsatt er snert i bretungen i Engen. Men bre er ikke alt, landskapet rundt veier også tungt og er viktig del av en helhetlig fortelling. Vurderingen av landskapsverdi har hittil vært basert på subjektiv opplevelse mens det nå er mer objektive kriterier som legges til grunn for verdisetting av landskap.

I verdisettingsindeksen for landskapstyper (NiN) får Engen 5, mens Fonndalen oppnår 4 av 5.«NiN landskap» er et system for beskrivelse av landskapsmessig variasjon som forholder seg til definisjonene i Den Europeiske Landskapskonvensjonen og i Naturmangfoldloven. NiN landskap er en del av Artsdatabankens typesystem «Natur i Norge (NiN)». Kartleggingsmetodikken er utviklet for Nordland fylkeskommune der standarden er utviklet etter et pilotprosjekt og revidert i 2017. Systemet inneholder standardisert metodikk for avgrensing og typeinndeling av landskap. På grunnlag av digitale terrengformanalyser er det laget standardiserte kriterier for inndeling i hovedtyper og grupper av hovedtyper, som fanger opp variasjonen i landskapet på grov skala. Videre er det utarbeidet en typeinndeling for å adressere landskapsvariasjon i finere skala.

I NiN landskap oppnår Engen 5: «Sjeldent god og typisk utforming av landskapstypen, nasjonal betydning», mens Fonndalen – til tross for inngrep fra et avsluttet men ikke-revegetert grustak, oppnår 4: «God og typisk utforming av landskapstypen, sjelden i regional sammenheng». Det som ytterligere hever Fonndalen handler om kulturverdier, nærmere bestemt kulturminnet Fonndalen gård, som Riksantikvaren i 1997 fredet for sin rolle som losjisted i den tidligste turismen ved Svartisen. Den første gjesteboka som gikk fram til 1914, hadde den franske turisten og vitenskapsmannen Charles Rabot, fylt med glasiologiske kartlegginger da han var gjest her. Samme Rabot kartla flere steder på Helgeland og Den Norske Turistforening (DNT) hedret han ved å gi den nye spektakulære hytta under Okstindan navn etter han.

Men det skjer ting også i Meløy: Under Engenbreen 700 m.o.h. har forskere lenge hatt en enestående mulighet til å klappe en diger isbre under buken - helt i Rabots ånd. Svartisen subglasiale laboratorium som eneste i sitt slag i verden, gir denne muligheten. Og på samme vis som glasiologisk kunnskap om breers bevegelser er relevant for studier av klimaendringer, vil kunnskap om landskapsområders utforming, være nyttig verktøy for vurderinger og avveininger innen planlegging og forvaltning, Det kan f.eks. gjelde vurderinger av store inngrep type arealdisponering av et omfang som vil kunne føre til endring av karakter for et enkelt landskapsområde. Eksempler på slike tiltak er: Større veianlegg, grustak, kvalitetssikring av spesielle natur- og kulturlandskapsområder, f.eks. Fonndalen, som kan defineres med særskilt områdevern.  En oversikt over sjeldne og typiske utforminger av landskapstyper kan være et verktøy for strategiske vurderinger knyttet til landskapsforvaltning og landskapsutvikling på kommunalt og regionalt nivå. F.eks. i hvilke områder det vil være viktig å bevare eller styrke landskapskarakteren for å sikre særpreg, variasjon og mangfold av natur- og kulturlandskap i Nordland, slik vi ser det nå gjøres i fylkeskommunes piloter på besøksforvaltning på Vega, i Lofoten og ved Svartisen.

 Å bidra til bevissthet rundt forvaltning av landskap som er typiske/representative eller spesielle/unike, vil være denne analysens største bidrag til en bedre forvaltning. I «hovedprosjekt Svartisen 2019-2020» vil det handle om besøksforvaltning og logistikk herunder merking, formidling og kvalitetssikring av spesielle natur- og kulturlandskapsområder innenfor rammene av arealplanbegrepet LNFR (landbruk, natur, friluftsliv, reindrift). Utøvere av kultur- og naturbasert opplevelsesnæring etterspør en bærekraftig og forutsigbar arealforvaltning innenfor rammene av kommunedelplan Engenbreen. Det gjør også friluftsfolk, turister og investorer. Det unike ved Engen og Fonndalen er at begge er Dalbrelandskap med urørt preg. Dalbrelandskap omfatter daler med breer, såkalte dalbreer. Brepreget er sterkt og omfatter minimum 1,5 km utstrekning av landskapsområdet. Landskapstypen har lite eller ingen tekniske inngrep og fremstår med et gjennomgående sterkt naturpreg.

Urørt og nesten urørt natur er under press og etterspørres økende. Det er også viktig i et folkehelseperspektiv; hvor det å være i landskap med preg av villmark – som i Fonndalen – er medisin for både kropp og sjel.  En indikator på økt etterspørsel etter opplevelser, er at Engenbreen Skyss AS siden starten i 2015 nesten har doblet passasjertallet. De som kommer sier de straks slås av stillheten og harmonien i landskapet. Flere som tar båten over sier turen fra brygga til breområdet også er lang nok, og kanskje er dette ruta som kan oppnå sertifisering som «Nasjonal turiststi Svartisen». Mersalget kan realiseres gjennom produktet «Brevandring i midnattssol» som det mest unike vi har både i Meløy og blant det lille utvalget av stier nasjonalt som kan bli autorisert som Nasjonal turiststi. På tilbaketuren frister gjerne Brestua med Svartisburger eller en avkjølt Bådin Svartisen som perfekt følge til en fløteis en sommerdag. Eller man går innom «Svartisen Moose» for kos i elgparken og brus og smågodt i lavoen.

Noen gjør også avstikkeren til Fonndalen, hvor det underveis kan vanke møter med svartislam og godlynt storfe tilhørende Svartisen gård. Ikke bare sauene er hvite ved Svartisen, også storfeet er hvitt. Den vakre kjøttferasen Chervolais har forresten gården høstet gjeve 1. priser for ved Landbrukshøgskolen på Ås, nå Universitetet for miljø- og biovitenskap. Driveplikten på Fonndalen gård sikrer at en viktig del av den krevende fôrkabalen går opp for Svartisen gård - samtidig med at kulturlandskapet holdes i hevd. Når sommerdagen ligg utover landet er det godt å gå vandre i nyslått eng med Helgelandsbukken som bakgrunn (se bildet). Skulle ikke dette være nok, og det er villmark og den rene natur du søker, er det bare å ta turen opp Vistendalen (tidligere Østdalen), en sidedal i Fonndalen - som fører deg direkte opp på Svartisplatået. Her går du helt i ditt eget selskap.

Mest populær er likevel «Nasjonal turiststi Svartisen», men også gå «Prins Olavs vei» fra Fonndalen til fronten av Engenbreen kan revitaliseres og merkes som sti. Etter turen til brefronten i Engen er det likevel toppturen til Helgelandsbukken (1454 moh) med overnatting på Tåkeheimen som gjelder!  På nettsiden UT.no er anbefalingen atførste ettermiddag brukes på å komme seg til Tåkeheimen. Turen opp til dette "Institutt for uhensiktsmessig vær", også kåret til DNTs «mest utilgjengelige hytte», er en opplevelse i seg selv, heter det. Fra hytta er det «sti» frem til stigning opp skråning delvis dekket av store steiner. I skråningen finnes en avsats (ca.1270 moh.) med fantastisk utsikt over isplatået, Vestisen på Svartisen. Videre mot toppen av Helgelandsbukken kan stien merkes bedre f.eks. ved bygging av varder og DNTs røde T korrekt påført! Fra toppen av Helgelandsbukken venter deg et fantastisk 360-grader panorama over hav og himmel, øyer og fjordnære brelandskap så langt øyet kan se.

Men medaljen har en bakside, den at Tåkeheimen nå opplever økt besøk. Besøket må derfor reguleres, slik at turfolk og turister ikke opplever det er fullt når man kommer opp. Flere snakker om at en ny større og arkitektonisk spektakulær hytte type Rabothytta, et sted lenger ned - som kan avlaste Tåkeheimen, men som er mer i tråd med et folkehelseperspektiv som forutsetter at alle skal med! Det enkle er ofte det beste, så hvorfor ikke la DNT kjøpe ut de tre fredede bygningene på Fonndalen gård og drive det som betjent overnattingssted, mens Svartisen gård fortsetter å ivareta driveplikten. Så kan Fonndalen AS konsentrere seg om det de liker best; Ingeniørgården og istandsetting av brygga (se nyhetssak i AN s. 13 1.12 2018). Da kan turgåere og turister bo på Fonndalen gård og gis muligheten til å oppleve den i sammenheng med det levende jordbrukslandskapet, naturen omkring og historien som den er knyttet til.

Med NiN landskap har vi fått et presist verktøy for verdisetting av landskapstyper. Her skårer Fonndalen høyt. De fjordnære brelandskapene i Engen og Fonndalen er deler av samme kontekst, Svartisen og Saltfjellet nasjonalpark. Dette i tillegg til det underkommuniserte faktum, at Fonndalen gård er fredet, og at Nordland fylkeskommune, så langt har brukt 2,8 millioner kroner av felleskapets midler til sikring av gården, somligger ved inngangen til en storslått fjellverden. Gårdsbebyggelsen ligger på kanten av en morenerygg over Holandsfjorden og ved enden av Fonndalen. Bak gården ligger dalen med bratte fjell på 8-900 meters høyde til hver side og med siste rest av Fonndalsbreen som majestetisk troner toppen av «Sekkedalen».

Kulturminneverdiene i Fonndalen er knyttet til gårdens beliggenhet her og til funksjonen som pensjonat og innfallsport til Saltfjellet og Svartisen i den tidligste turismen. Gårdsbygningenes arkitektur er Nordlandshus og bygningstypen er fra tiden før industrialiseringen av jordbruket i Nordland. «Gulstua» er fra høymiddelalderen mens «Kvitstua» fra 1865, ble ombygd med 10 overnattingsrom i andre etasje for turister mellom 1900 og 1910. «Kvitstua» motsvarer Vestlandets trehoteller i sveitserstil fra samme periode. Ingen gård med tilsvarende funksjon er bevart i Nordland, heter det i Riksantikvarens fredningsbegrunnelse fra 1997.

DNT fyller 150 år i 2018. Jeg kan vanskelig tenke meg en mer riktig jubileumsgave, eller hva sier du, daglig leder i BOT, Berit Irgens? Er du med på å ta Fonndalen gård videre når vedtaket i kommunedelplansaken er på plass ganske snart?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags