Plast på avveie

Miljøagenter strandrydder på Karlsøyvær

Miljøagenter strandrydder på Karlsøyvær

Av
DEL

LeserbrevProblemet med plast på avveie har i den senere tid fått mer - og i høyeste grad fortjent - oppmerksomhet. Det toppet seg med nyheten om den døde hvalen som var full av plastavfall. Det begynner å gå opp for folk og politikere at plastavfall i sjøen er en miljøkatastrofe. Plasten brytes ned uendelig sakte, og plast som utsettes for mekanisk påkjenning males opp i fragmenter med forskjellig størrelse, helt ned til mikroskopiske partikler. Industrielt fremstilt mikroplast benyttes for eksempel i tannkrem og kosmetikk.  Denne plasten fanges ikke opp i renseanlegg og havner derfor i sjøen der den blir tatt opp i første ledd i næringskjeden. Slik anvendelse av plast burde forbys umiddelbart.

Naturvernforbundet har tatt for seg problemet i en fyldig rapport: «Hva gjør vi med plasten». Det produseres flerfoldige tonn plastprodukter i Norge. De har forskjellig egenskaper tilpasset bruken. Felles for alle produktene er at råmaterialet er olje og gass; 2 liter olje gir 1 kg plast. Det er bare 1/3 av plastemballasjen som resirkuleres eller brennes, dvs. at et ukjent antall tonn havner i naturen og i sjøen. I tillegg får vi i «presang» det havstrømmene bringer hit fra andre land. Det forskes på å finne metode for å fastslå opprinnelseslandet for plasten i vårt farvann. Marin forsøpling er et globalt miljøproblem og må også håndteres deretter.

Første skritt i kampen mot den maritime plastforsøplingen er å redusere plastproduksjonen. Den kolossale mengden plastprodukter må reduseres, og da i hovedsak plastemballasje. I flere land innføres det forbud mot handleposer og engangs produkter i plast. Det arbeides også med å finne nedbrytbare materialer til erstatning for plasten.

Andre skritt i kampen er innsamling av plastavfall. Systemer for innsamling og gjenvinning av plastemballasje finansieres gjennom vederlag; dvs. et beløp pr. kilo plastemballasje som produseres eller importeres. Det er selskapet «Grønt punkt» som administrerer anvendelsen av disse pengene. Som sluttbrukere av plastemballasje får vi betalt for retur av plastflasker for drikke. Det resulterer i en stor prosentvis retur av disse produktene. Retur av annet plastavfall er avhenger av befolkningens miljøbevissthet og offentlig tilrettelegging. Dersom vederlaget -avgiften- også kunne brukes til å betale for innsamlet plast, ville mengden plast på avveie blitt betydelig redusert.

Tredje skritt i kampen er mer resurskrevende; innsamling av plast i havet og på strendene. Har plastavfallet først havnet i sjøen så er det nesten håpløst å få tak i det igjen – man er avhengig at det skylles opp på strendene hvor man kan samle det sammen. Det pågår et enormt arbeid for å rydde strender for plastavfall. Innsamlingen er i privat regi; skoleklasser, idrettslag, velforeninger og Naturvernforbundet med sine lokallag og Miljøagenter. Arbeidet støttes økonomisk og organisatorisk av det offentlige/avfallsselskap (Iris i Salten).

Plastavfallet på strender synliggjør omfanget av plastforurensing i havet. I tillegg er det et estetisk problem. Vi kan ikke ha en kyst som ligner en søppelfylling og som representerer en fare for fugler og dyr.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags