EN VOKSENDE POLITISK GJØKUNGE I DET DEMOKRATISKE REDET

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevHvordan kom fylkesmannen og Monica Mæland til så vidt forskjellige resultater i grensedragningen i Tysfjord?

Fylkesmannen har lokalkunnskap om Tysfjord, hun trodde ikke på samenes «historie fortelling» om «historisk særegne områder for den lulesamiske kulturen» i Sørfjord. Kanskje sjekket fylkesmannen NVEs database om lulesmiske kulturminner i området; utbygger er forpliktet til å få området undersøkt for samiske kulturminner, før konsesjonssøknad sendes inn. Spesialister fra sametinget utfører disse oppdragene.

Hun visste også noe om nordlendingenes kultur og tilknytning til sine områder hvor våre forfedre har «klort» seg fast, sultet og frosset og omkommet i små båter i stormfulle fjorder. «Men stått han av».

Sørfjord og områdene rundt, er like knyttet til Kjøpsvik som Narvik er til Ankenes. Eller Bodø er til Rønvika.

Dette visste fylkesmannen. Hun visste også at det blir vanskelig å bli den ytterste utkant, i en stor kommune. I tillegg kommer vi til nye Narvik uten et «øre i banken», noe vi hadde gjort med skatte- pengene fra Sørfjord. (Det hadde kanskje holdt til asfalt på veiene igjen).

Derfor landet hun på alternativ B.

Hva visste Monica Mæland? Hun utrykte selv «at det har vært vanskelig». Vi får tro henne på det.

Det hun ellers viste var det hun ble fortalt av ulike aktører, og her kommer vi til sakens kjerne, «Konsultasjonsordningen» hvor en part kan sitte å fabrikkere politiske «sannheter» uten rot i virkeligheten, uten at noen kan gripe inn før avgjørelsen er tatt.

Dette er en politisk gjøkunge som tilføres næring og som spiser seg inn i demokratiet. Dette må opphøre. Demokratiet kan ikke overleve med en slik ordning.

Jeg er helt enig med Ingrid Nordmark, det må en tverrpolitisk dugnad/aksjon til for å stoppe galskapen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags