Høy vekst for hvem?

Av
DEL

Kronikk«Min bekymring er at bærekraftig vekst og mekanismene for å fremme den blir sett utelukkende fra et naturfaglig perspektiv».

Det skriver professor og rektor ved Nord universitet, Bjørn Olsen i en kronikk i High North News 3. januar. Nå etterlyser den tidligere dekanen ved Handelshøgskolen i Bodø, økt samfunnsforskning og et flerfaglig perspektiv. Olsen har helt rett. Og det haster.

Nordland fylke er et egnet utstillingsvindu for nordområdepolitikkens suksess og det innovative og verdiskapende Norge: Fylket leverer 2/3 av eksportinntektene fra Nord-Norge og står for 7,8 prosent av Fastlands-Norges eksportinntekter. For niende år på rad har næringslivet omsetningsvekst. 2017 brakte ny eksportrekord – ledet an av fiskeeksport, metaller, kjemiprodukter og bearbeidere varer.

Bedriftenes driftsmargin i 2017 var i snitt 10,6 prosent mot 7 prosent på landsbasis. Høyest driftsmargin i Nordland var i havbruk, fiskeri og landbruk (30,3 prosent).

Samtidig er ledigheten lav. Tallene finnes i «Indeks Nordland» som viser fylkets utvikling i 2017, og som nylig ble presentert på Nordlandskonferansen i Bodø i januar. Rapporten gis ut av Nordland fylkeskommune, Innovasjon Norge og Nav m/flere. Næringslivet i Nordland går altså så det griner. «økt konkurranseevne internasjonalt», «høy vekst» og «rekordhøy verdiskaping», står det i rapporten. Både tall og ord støtter bildet som i en årrekke er fremmet på nordområdekonferanser og etter hvert på Agenda Nord-Norge.

Var nordområdesatsingen vellykket? Tja. Kom vi i mål? Nei. For suksesshistorien har en lite hyggelig nedside: Den sosiale dimensjonen, som nettopp rektor Bjørn Olsen adresserte. Samfunnsvitere i nord og den største LO-organisasjonen Fagforbundet har etterlyst dette i en årrekke. Men den sosiale dimensjonen har ikke vært relevant i nordområdepolitikken, verken på konferansene eller i satsingens «kunnskapsnav». Den underliggende logikken har minnet mer om Adam Smiths teori om «den usynlige hånd»: At næringslivets inntjening og rikdom automatisk løfter resten av samfunnet.

Det er tid for en annen tilnærming, og Nordland fylkeskommune viser vei: På Nordlandskonferansen var oljefeberen lav. Både fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) og fylkesråd for utdanning Hill-Marit Olsen (Ap) hadde i sine foredrag hovedfokus på samfunn, ungdom og utdanning. Det er betimelig. For den sosiale dimensjonen Indeks Nordland reflekterer er urovekkende: 30 av 44 nordlandskommuner hadde befolkningsnedgang i 2017, og fylket har betydelig lavere befolkningsvekst enn landet. Uten innvandring ville veksten vært negativ. Samtidig står 20 prosent av fylkets befolkning i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Lønnsnivået er 10 – og medianinntekten 3,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

I produksjonssektoren har Nordland lavere andel arbeidsplasser som krever høy utdanning, bl.a. som følge av at bedriftenes hovedkontorer ligger utenfor fylket, står det i rapporten. 41 prosent av nordlandskommunene har dårlig økonomi og 20 prosent er på den såkalte «ROBEK-lista». «Det er et stort behov for å styrke økonomien i en rekke av kommunene», skriver forfatterne av rapporten. Tar vi med folkehelse, blir bildet enda tydeligere: Lavere levealder, mer selvmord, mer røyking, diabetes, hjerte/kar-sykdommer og fedme. Lignende trekk finner vi også det øvrige Nord-Norge.

Gjelder dette også det øvrige Distrikts-Norge? Det vet vi ikke, men det er grunn til å tro at utfordringene vi ser i nord, dreier seg om ulikhet langs en sentrum/perifer-akse. I så fall er neppe disse trekkene bare gjeldende i nord. «Vi må håndtere dette gjennom å se på en mer omfattende tilnærming til bærekraftsbegrepet, en tilnærming hvor vi ivaretar økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft», skriver rektor Bjørn Olsen i sin kronikk, og det er det brede kunnskapsbehovet han adresserer.

Det er akkurat det vi må: Store deler av norsk verdiskaping vil fortsatt – og langt mer enn andre land – hvile på naturressurser og arealer. Disse i stor grad er i det rurale Norge, særlig i nord. Vi trenger et bredt kunnskapsnav for hele Norge. Det vil ikke bare tjene «distriktene» og de kommunene som sliter. Dert vil også tjene de ressursbaserte næringene, i alle fall de som har et langsiktig perspektiv. Dette tror jeg både LO, NHO og KS erkjenner. De problemstillingene Nordland fylkeskommune og Nord universitet nå reiser, bør definitivt tas videre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags