Gå til sidens hovedinnhold

Rønvikjordene skal brukes til matproduksjon

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I byer som Shanghai, London og Berlin er trenden nå urbant landbruk, hvor man ser verdien i å produsere mat der folk faktisk bor. I Bodø er det allerede stor aktivitet på Rønvikjordene med Bodin gård, 4H-gården, Bodø økologiske besøkshage, parsellhager, andelslandbruk, skolehager og barnehage-hager. Foreningen Bevar Rønvikjordene anslår at så mange som 500 Bodøværinger er involvert i matproduksjon gjennom disse ulike prosjektene, i tillegg til alle som fortsatt står på venteliste for å få låne noen kvadratmeter med matjord. Det er med andre ord ikke bare innbyggere i Shanghai, London og Berlin som har fattet interesse for trenden med urbant landbruk. Bodøværingene vil også ha matjord under fingerneglene.

I 2011, da 100 mål med matjord ble avsatt til næringsformål og 135 mål ble avsatt til privat og offentlig tjenesteyting, var situasjonen en helt annen enn den er i dag. Tilhengerne av nedbygginga av Rønvikjordene argumenterte med et prekært behov for arealer til både næring og tjenesteyting. Siden den gang har Bodø lansert tidenes byutviklingsprosjekt; Ny by, ny flyplass! Om få år vil Bodø få en helt ny og ubebygd bydel som skal fylles med både boliger, næring og tjenesteyting. Skal vi da bygge ned og ødelegge matjorda i Bodø og risikere at markedet er mettet den dagen arealene i den nye bydelen står klar til bruk? Bystyrerepresentanten fra SV, Astrid Olsen, poengterer at vi som politikere har et ansvar for å sørge for at det er et sug i markedet den dagen arealene i den nye bydelen kommer til benyttelse. Det mener vi i Rødt er en fornuftig politikk.

I samarbeidsavtalen til Rødt, AP, SV, SP og MdG, fra 2015, har partiene gitt noen klare signaler om framtiden til Rønvikjordene. Vi er enige i at matjorda i Bodø skal bevares og at områdene på Rønvikjordene, som i kommunedelplanen er regulert til byutvikling, skal søkes regulert tilbake til landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsformål (LNFR).

For Rødt er det bare et alternativ som gjelder når kommuneplanens arealdel for 2018-2030 kommer til behandling i bystyret. Områdene som i 2011 ble avsatt til næringsformål, privat og offentlig tjenesteyting må tilbakeføres til LNFR. Matjorda vår er for dyrebar til å brukes til noe annet enn matproduksjon. 

Kommentarer til denne saken