Bodø har en flott natur rundt seg, med bymarka og mange perler i nærheten av der hvor folk bor. Vi har et supert utgangspunkt for å bygge en grønn, smart og inkluderende framtidsby. Om vi får enda flere grønne korridorer som binder boligområder og rekreasjonsområder sammen, så vil hele byen ha glede av det. Ikke minst syklende og gående. Sånn er en levende by. Sånn vil vi ha det! Det krever bevisste valg. Derfor er vi glade for at Bodø kommune nå lager en ny grønnstrukturplan: en juridisk bindende plan for hvordan vi bruker arealet vårt fram mot 2030.

Dette handler nemlig ikke bare om oss – verden trenger og etterspør slike løsninger. Å knytte menneskene tettere til naturen, i byen og på landet, fra polare strøk til Ekvator, er tema for FNs verdensmiljødag 5. juni 2017. FNs ekspertgruppe på byplanlegging (Habitat Professinals Forum) har nettopp vært hos oss, nord for Polarsirkelen for første gang.

Grønnstrukturplanen er tidsriktig, men samtidig på høy tid. Endelig, sier vi, fordi gjeldende plan er fra 2003, og den er ikke juridisk bindende. Nå er det viktig at den nye planen gir klare retningslinjer, så kommunens administrasjon og folkevalgte vet hva de har å gjøre når de senere skal ta vanskelige veivalg. Det trengs. I Bodø har grønnstrukturen gjennom flere tiår kommet dårlig ut i konkurranse med andre arealformål, det innrømmer kommuneledelsen sjøl. Derfor lager de den nye planen.

Vi slutter oss til Bodø kommunes ønske om «smarte miljøvennlige løsninger i forhold til alt fra transport til nærmiljø» og å forme bymiljøet i «menneskelig målestokk». Men hva kan det bety i praksis? Vi er opptatt av områder med stor verdi for bodøfolket, til rekreasjon, kulturelt og historisk, og at det skal være lett å komme seg ut til disse stedene – for flere innbyggere og flere besøkende. La oss peke på noen viktige steder som trenger en god plan.

Bodøsjøen: Allerede et populært utfartsområde. Her kommer det nye jektefartsmuseet. Området vil bli utbygd de neste årene. Adkomst via sykkelveier og gangstier blir enda viktigere. Dette er bare ett eksempel. Det er åpenbart at det må være et godt samspill mellom grønnstrukturplanen og den overordnede sykkelplanen.

Turisthytta/Rønvikfjellet: Aktiviteten i området ved Turisthytta øker, og vi har fått en vellykket oppgradering av stien opp til Keiservarden. Nå er adkomstveien opp fra byen, og parkeringsplassen ved inngangen til marka en flaskehals. Problemet aktualiseres av planer om nytt hotell på turisthyttetomta, som reiser nye spørsmål. Vi må minne om at det er friluftsmarka - ikke noe signalbygg - som trekker folk hit, og be kommunen om å holde seg til prinsippet om å forme bymiljøet i menneskelig målestokk her også!

Vågønes/Rønvikjordene: Urban matproduksjon gir liv, kunnskap og kortreist mat, og bevarer en viktig knapp ressurs: matjorda. Vågønes parsellhager er en suksess som Bodø kommune kan utvide og fronte som en del av sin smarte grønne by. Bodøværinger står i kø for å få egen åkerlapp, og etterspørselen vil sannsynligvis øke når boligkompleksene i bykjernen bygges ut. De unike områdene for bynært landbruk nevnes i planutkastet, som rekreasjonsområde langs Bodøelva og i et avsnitt om landbruk og parsell-/kolonihage. Men de omstridte spørsmålene blir ikke tatt nok tak i. Her heter det:

«I Bodø har Rønvikjordene og landbruksarealene på Fenes/Bertnes vært under sterkt press de siste 20 årene. […] Den siste tids utvikling innen forsvaret har frigitt store areal til en ny bydel i Bodø, noe som har lettet på presset mot Rønvikjordene.»

Den siste setningen kan høres ut som en politisk sovepute. Vi vil advare sterkt mot å tro at den nye bydelen har lettet presset mot Rønvikjordene for godt. Vi ser at veibyggingsprosjektet har tatt mye av jordene, her er næringsvirksomhet som trenger avklaring, og hva eksempelvis Nordland fylke gjør med sine eiendommer vil få stor innflytelse på området som helhet. En kommunedelplan som ikke tar stilling til dette synes ufullstendig.

Mørkvedbukta kunstgressbane: Kommunen er klar over at vanlige materialer i kunstgressbaner er miljøskadelige. Bodø kommune «… må ikke etablere anlegg som kan være helseskadelig og skadelig for naturen», heter det i avsnittet om idrettsparker. Dette er et godt mål, og da må det samtidig være et krav at når kommunen lager kunstgressbane ved den nye skola i Mørkvedbukta – så skal den være av den miljøvennlige sorten.

Det er bra at kommunen tar særlig hensyn til barn og unge i planutkastet. Men samtidig dukker et annet spørsmål opp, for hva med de eldre? Og bevegelseshemmede? En plan som er opptatt av grønnstrukturens betydning for trivsel og folkehelse må selvfølgelig favne hele befolkningen.

Så det største spørsmålet: Hvordan sørge for at våre grønne arealer er i god stand framover? Planutkastet nevner problemet forsøpling, men har få forslag til løsninger. Vi mener at det må lages en egen handlingsplan for å sikre at de grønne arealene forblir grønne perler i framtida.