Nettverksbygging med konsekvenser for næringsutvikling nord for Dovre

Karl-Wilhelm Sirkka

Karl-Wilhelm Sirkka Foto:

Av
DEL

Leserbrev«Arbeid for å påvirke rammevilkår og styrke kompetanse samt nettverksarbeid har stor betydning for utviklingen av næringslivet», skriver sametingsråd for kunnskap og næring Silje Karine Muotka, (NSR) i et leserinnlegg 19. august i «Fremover».

Det har Muotka rett i. På dyktig vis har samelandsbevegelsen gjennom nettverksutvikling opparbeidet en betydelig kompetanse i myndighetspåvirkning av rammevilkår for Sametingets utvikling og vekst. Sametingsråden for kunnskap og næring disponerer en slagkraftig politisk infrastruktur for myndighetspåvirkning nord for Dovre; - med konsekvenser for næringsutvikling:

1: Offentlighetsloven §19; unntak for innsyn i KMDs arbeide med samepolitiske saker.
2: Avdeling for samer og nasjonale minoriteter (SAMI) i KMD, nu urfolksavdeling. 3: Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM); Gáldu – «kompetansesenteret for urfolks rettigheter» integrert i NIM. 4: Nordisk samekonferanser og Samerådet, tidligere Nordisk Sameråd. 5: Samisk forum for domstolene

6: Etnopolitisk relaterte lover som diskriminerer – samiske interesser har forrang ved interessekonflikt: (Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold, Finnmarksloven, Saksbehandlings- og konsultasjonsloven, Plan- og bygningsloven, Reindriftsloven, Naturmangfoldloven, Kulturminneloven, Lov om erverv og utvinning av mineral-ressurser, Lov om retten til å delta i fiske og fangst, Lov om fiskerett i Tanavassdraget, Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester, Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. Samisk-/etniskrelaterte forskrifter kommer i tillegg).

7: Sametingssystemet: Sametingsrådet (Sametingets regjering). Kontorer i Karasjok, Nesseby, Kautokeino, Kåfjord, Tromsø, Skånland, Tysfjord, Snåsa. Samiske språksentre i Nesseby, Tana, Porsanger, Alta, Kvænangen, Kåfjord, Storfjord, Ullsfjord, Tromsø, Lavangen, Evenes, Bodø, Tysfjord, Røyrvik, Snåsa og Røros. Innmeldte i Sametingets valgmanntall som sitter i kommunestyrer og fylkesting).

8: Sametingsrepresentasjon i offentlige styrer, råd, utvalg, komiteer og fora. 9: Samisk parlamentarisk råd (SPR), sametingene Finland, Sverige og Norge. 10: Samiske organisasjoner i Russland, Sverige og Finland. 11: Sametingsrepresentasjon i internasjonale urfolksorganisasjoner. 12: Barentsrådet i Barentsregionen. 13: Samisk høgskole. 14: Den norske kirke; Samisk kirkeråd 15: Juridisk fakultet, samisk senter ved UiT (Tromsø og Alta). 16: Samiske veivisere. 17: Kommuner i Sametingets språkforvaltningsområder. 18: Fylker og kommuner med samarbeidsavtaler. 19: Samisk råd i kommuner og fylker. 20: Utpekte saksbehandlere for «samiske saker» i kommuner, fylker og i statsapparatet. 21: Kommisjon for fornorskningspolitikk. 22: NRK Sápmi, NRKP1, NRK1, redaksjonelle riksaviser. 23: Foreningen Norden. 24: Utpekte politikere 2011-2019 (Erna Solberg, Jan Tore Sanner, Monica Mæland og Jens Johan Hjort).

Sametinget brenner for bærekraftige arbeidsplasser som styrker bosetningen, skriver Muotka. Hvor mange arbeidsplasser det voksende nettverksapparatet rommer, som samelandsbevegelsen spiller på, har jeg ikke oversikt over. Men at dette spillet styrker bosetningen, er vel heller tvilsomt.

En ny næringsmelding vil bli fremmet for Sametinget i plenum. Da står temaet samisk næringsvirksomhet på programmet. Bortsett fra den etniske, familie- og slektsrelaterte reindriftsvirksomheten, fins det i realiteten ingen samisk næringsvirksomhet. Reindriften er for øvrig langt på vei til å bli industrialisert med bruk av mekanisert og motorisert utstyr og ny teknologi. Helt OK for meg. Argumentet om reindriften som utmarksnæring er således svekket.

Samer i den betydning som er lovfestet i sameloven, og som har suksess med sin reiselivsvirksomhet, med utvikling, produksjon og salg av håndverksprodukter, med musikk- og festivalvirksomhet, skyldes at de er flinke til å knytte sitt arbeide til samisk historie, kultur, språk og lokale forhold.

Samer, i den betydning som nevnt, som har fiskeri som næring, finnes selvsagt i kyst- og fjordstrøkene her nord, men «siden samiske og norske fiskerimønstre er identiske, er det ikke snakk om en spesiell samisk fiskeriutøvelse. Etnisk orientert fiskeripraksis finnes ikke» (NOU 2001:34 Samiske sedvaner og rettsoppfatninger).

Den offisielle begrunnelsen for opprettelsen av Sametinget, var at det skulle være et rådgivende organ for regjeringen innen «samisk språk og kultur». Så plusset man på med «samisk samfunnsliv» og etter en stund, med «samiske næringer». Tidligere i år igangsatte Sametinget næringsutviklingsprosjektet Vacha, i Tromsø; et prosjekt som bygger på «en vektlegging av etikk og forståelsen av bærekraft» (Muotka 29. januar på Nord Norsk Debatt). Blandingsfolket i nord, mange av samisk avstemning, har vært og er beskjeftiget med å holde hjulene i gang, utvikle næringsliv og skaffe nye arbeidsplasser. Slik sametingsrådet ser det, eksisterer det imidlertid et behov for å opplyse næringslivet om etikk og bærekraft. Den nye næringsmeldingen vil forhåpentligvis orientere nærmere om hva behovet egentlig dreier seg om, og hvordan behovet kan dekkes.

Forretningsvirksomhet innen fiskeri, havbruk, mineralutvinning, energi, leverandørindustri, marin bio-prospektering og reiseliv er utpekt som strategiske satsingsområder for næringsutvikling i nord. Hvilke fag- og forretningsutviklingskompetanse disponerer Sametinget som kan bidra til å skape arbeidsplasser, utvikling og vekst i nordområdene innen de utpekte forretningsområdene, som må til, for å sikre bosetningen? Gjennom sametingssystemet besitter Sametinget imidlertid god kompetanse innen nettverksbygging, steds-, politikk- og strategiutvikling. I stedet for at det bygges opp en kostbar byråkratisk parallellordning i Sametinget for nærings- og kompetanseutvikling, og tilskuddstildeling, bør det offentlige virkemiddelapparatet og Innovasjon Norge ha hånden på rattet og i den utstrekning det er behov for det, kjøpe kompetanse av Sametinget.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags