Gå til sidens hovedinnhold

Oppdrettsnæringen truer fisk- og dyreliv i havet

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Oppdrettsnæringen i Norge bidrar til store eksportinntekter og mange arbeidsplasser i vårt land, og er spådd til å delvis erstatte nåværende olje- og gassinntekter etter hvert som disse ressurser minker.

Næringen går «så det griner», og framtidsutsiktene er lyse – ikke minst nå etter at Norge, og vårt næringsliv, er «tatt inn i varmen» av Kina etter årelang straff vedr. fredsprisutnevnelse av kinesisk dissident. Eksportpotensialet av høykvalitets oppdrettsfisk til Kina er enormt, og selvsagt av stor betydning for norske oppdrettere og den norske stat.

Nåværende regjering har derfor på sin agenda å øke produksjonen av bl.a. oppdrettslaks – vesentlig på bakgrunn av søknader om tildeling nye konsesjoner fra næringen.

Fiskeriminister Per Sandberg har i en pressemelding av 2. februar kunngjort at Regjeringen legger til rette for en økning av oppdrettsvolumet for laks på inntil 6 % (på bakgrunn av søknader fra 47 oppdrettsselskap).

Nye konsesjoner gir penger i kassa til offentlige myndigheter – i dette tilfelle 947 mill. kr som i vesentlig grad skal tilføres «laksekommunene» - hvilket isolert sett er bra.

MEN økt havbasert lakseproduksjon krever økt fôrtilførsel – som pr. nå skjer ved tilførsel av pellets til mærene med trykkluft i kilometerlange plastslanger fra eksterne fôrlagere .

Flere naturvernorganisasjoner har over mange år uttrykt bekymring i forhold til den forurensning sjøbaserte oppdrettsanlegg produserer i form av avfall etter fôring på sjøbunnen, og i forhold til næringens botemidler i forhold til bekjempelse av lakselus.

Nokså nylig har vi blitt konfrontert med at hvaler dør pga. plastforurensning (store plastpartikler) – hvilket har skapt stort globalt engasjement – heldigvis!

I etterkant av det er det ellers rettet fokus mot innhold av såkalt mikroplast i havet – partikler opptil 5 mm –– hvilket av fisk kan forveksles med plankton, og derved blir spist av fisk.

FN, og internasjonale forskere, «slår alarm» vedr. mikroplastforurensning i havet, og varsler at den kan desimere bl.a. matfiskbestander, i tillegg til at det kan være helseskadelig å spise fisk som har betydelige inntak av mikroplast.

Oppdrettsnæringen er en av flere «syndere» som slipper ut betydelige mengder mikroplast i havet ved slitasje på fôringsrør av plast.

En nylig undersøkelse/moderat anslag Naturvernforbundet har gjennomført indikerer at slik fôrtilførsel kan medføre utslipp av opptil 325 000 kg mikroplast til havet pr. år i Norge pga. slitasje av nevnte fôringsrør i forhold til nåv. oppdrettsanlegg.

Salten Aqua, som er en svært betydelig aktør innen lakseoppdrett, har satt i verk tiltak for å minimere mikroplastutslipp fra fôrslanger – bl.a. ved å teste ut andre materialer i fôringsslangene, og ellers å søke om konsesjoner for testing av lukkede anlegg som skal muliggjøre oppsamling/gjenvinning av avfall.

Salten Aqua har etablert seg som en ledene bedrift vedr. miljøansvarlig lakseoppdrett – hvilket er vel og bra; og det er å håpe at andre oppdrettsbedrifter kopierer deres prosedyrer/målsetninger for bærekraftig/forurensningsminimert lakseproduksjon.

Allikevel – lakseoppdrett er ikke miljøvennlig generelt pr. nå. Det brukes fortsatt div. kjemiske midler til bekjempelse av lakselus (som man ennå ikke kjenner langtidsvirkningen av) i tillegg til bekymringsverdige mengder utslipp av mikroplast og «fiskeskitt».

Naturforbundet, og andre miljøvernorganisasjoner har i årevis påpekt at fôring av oppdrettslaks medfører betydelig forurensing av havbunnen under mærene, og mulige genendringer av villfisk som beiter nær mærene.

Regjeringens aksept av økt oppdrettsvolum betyr mer fôrtilførsel, og mer mikroplastutslipp – med mindre det settes krav i forhold til det.

Det er grunn til å applaudere Salten Aqua´s holdning for å sjekke ut andre materialer for å redusere slitasje/utslipp av fôringsrør – jfr. oppslag i Saltenposten 10.01.2018, samt deres planer om lukkede mærer for å forhindre/redusere andre skadelige utslipp.

Allikevel er det åpenbart at det er uforsvarlig å tillate økt oppdrettsvolum med mindre det settes strenge krav til plast-/annen -forurensning.

All økt produksjon bør betinge nullutslipp av mikroplast og «fiskeskitt».

I tillegg bør eksist. produksjon pålegges krav om kraftig redusert forurensning av våre havområder. Oppdrettsnæringen/den norske stat har ingen rett til å gamble med vilkårene for menneskehetens viktigste matleverandør – HAVET!

Kommentarer til denne saken