Jeg opplever det som forståelig at opplyste mennesker velger å spise noe annet enn oppdrettslaks

Av
DEL

MeningerMor og far sa at vi skulle gjøre det. Lærerne mente det var viktig. Det sto til og med ofte i avisen at vi burde spise fisk hvis vi skulle holde oss friske. Nå stuper forbruket. Særlig blant de unge. Hva kan det komme av?

I fjor ble det klart at nordmenn spiser 22 prosent mindre fisk enn de gjorde for fem år siden. Særlig bratt faller forbruket blant personer mellom 18 og 34. I denne gruppen er konsumet halvert. Helsedirektoratet synes at utviklingen er urovekkende. Nordmenn kan på sin side oppleve det som urovekkende at statlige kontrollmyndigheter nokså konsekvent ser ut til å betjene mektige næringsinteresser fremfor interessene til avmektige forbrukere.

De fremste argumentene for å spise fisk har lenge vært at det er sunt og billig. I 2017 økte prisen på oppdrettslaks med 47 prosent. De siste årene har prisen på fisk økt 15 ganger mer enn prisen på kjøtt. Man vet at prisen særlig påvirker unge og småbarnsforeldre. Folk flest anser dessuten tilberedelse av fisk for å være vanskelig og tidkrevende. Mest alvorlig er det likevel at folk i avtakende grad regner fisk for å være sunt.

Et sentralt argument for å spise laks og annen fet fisk har lenge vært at vi på den måten får i oss omega 3-fettsyrer. Men det blir ikke så mange slike fettsyrer i oppdrettslaksen når de i hovedsak fôres med giftsprøytet soya og mais fra fjerntliggende land. Det er mer enn seks år siden norske medier kunne fortelle at innholdet av omega 3 i laksen var halvert.

Inntrykk gjør det også å få vite at en femtedel av alle laks dør før slakting, tross omfattende medisinbruk. Ingen annen form for animalsk matproduksjon har en tilsvarende dødelighet. Veterinær Aud Skrudland i Mattilsynet har da også uttalt at «det ville blitt kalt en dyretragedie i en hvilken som helst annen husdyrproduksjon».

Nordmenn har lenge spist mer oppdrettslaks enn noen andre folkeslag. Men vi er ikke blitt noe friskere av den grunn. Vi er tvert om på verdenstoppen i fire kreftformer og en rekke alvorlige kroniske sykdommer, så som diabetes. Det vakte oppsikt da forskere ved Universitetet i Bergen for noen år siden fôret en gruppe mus i laboratoriet med standard oppdrettslaks i seks uker. Samtlige utviklet overvekt og diabetes 2, trolig som følge av miljøgifter i fisken. Det burde vakt vel så stor oppsikt at de samme forskerne fikk avslag da de søkte om økonomiske midler til neste forskningsprosjekt.

Dessverre er det ikke rabiate nettroll som setter ut historier om hva laksen inneholder av ulike miljøgifter. Det var spesialetterforsker Vivian Miksch Fredenborg i Økokrim som i 2012 konstaterte at man i oppdrettslaks har påvist 23 av de 25 persistente organiske miljøgiftene som det er enighet om å måle i næringsmidler, da de regnes som helsefarlige. Ikke i noen annen matvare har funnet så mange og så høye konsentrasjoner.

Det er enighet om at miljøgifter lagrer seg i de fete delene av fisken, og at disse befinner seg foran, rundt buken. Derfor er det ubehagelig å vite at Mattilsynet alltid skjærer av en filet fra fiskens bakre del når forekomsten av giftstoffer skal undersøkes. Slik det var ubehagelig å få vite gjennom NRK og andre medier at det var en skreddersydd spesiallaks, ulik den som finnes i butikken, som lå til grunn for myndighetenes nye kostholdsråd for noen år siden.

Kanskje har tiltakende deler av det norske folk reist spørsmål ved den samrøre som gang på gang er blitt dokumentert mellom næringsinteresser, forskere og myndighetsorganer innenfor sjømatområdet. På mange nordmenn gjorde det inntrykk at havbruksnæringen i 2012 utlyste 45 millioner kroner i forskningsmidler. I utlysningsteksten fremkom det at midlene var øremerket forskere som kunne gjøre positive funn om sammenhengen mellom inntak av sjømat og human helse. Svart på hvitt ble det skrevet at målet var å øke konsumet av sjømat.

Det gjør inntrykk på norske forbrukere at mye av forskningen på sjømatområdet minner om humbug. Slik det gjør inntrykk å vite at all oppdrettslaks er kunstig farget. Bedre blir det ikke av at norsk torsk sendes til Kina for å pumpes full av fosfat og kjemikalier, for så å sendes tilbake til det norske markedet – i forståelse med Mattilsynet. Jeg opplever det som forståelig at opplyste mennesker velger å spise noe annet til middag.

Geelmuyden er en av innlederne under torsdagens Lytring i Stormen bibliotek.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags