Nordland i EØS

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.NRK-Nordland kjører nå en serie om hvorfor Nordland er viktig for verden. Dette er nyttig lærdom. Ressursene, kunnskapen og bedriftene i Nordland har «alltid» stått som skulpturen «Havmannen» i Mo i Rana; vi ser utover mot verden – vi stirrer oss ikke sveiseblinde på vår nasjonale, fortreffelige navle.

Det er artig å bo i Bodø og i Nordland nå om dagen. Det skjer mye positivt, og Nordland er stort sett inne i en god utvikling. Det er imidlertid noen utfordringer som Nordland sliter med. Befolkningsveksten i Nordland ligger langt under landet for øvrig, og befolkningen blir stadig eldre. Dessuten skapes det alt for få nye arbeidsplasser – spesielt innen privat sektor. Her er det en klar sammenheng. All erfaring peker på at den sterkeste årsaken til at folk flytter til Nordland, er utsiktene til en interessant jobb – gjerne for to. Flere arbeidsplasser vil derfor gi økt tilflytting, økt befolkning, flere unge, mer virksomhet osv osv.

Hvordan skal vi kunne øke antall arbeidsplasser i Nordland? Etter mitt syn bør dette skje gjennom satsing på næringer og sektorer der Nordland har åpenbare fortrinn, og der vi gjennom lang tid har utviklet erfaring, kunnskap og markeder.

Fiskeri, havbruk og maritim sektor er helt klart en slik næringssektor. Her har Nordland en posisjon i verdensklasse, og mulighetene for økt produksjon og flere arbeidsplasser er betydelige. Dersom vi skal ta ut dette store potensialet,må vi bl.a. sikre produksjonsmuligheter i Nordland, sterkere transportårer for ferskmatprodukter og at den økte produksjonen har en tilsvarende god markedsadgang.

I 2016 eksporterte Nord-Norge sjømat for hele 91,6 milliarder kroner. I løpet av fire år har veksten i sjømateksporten vært på hele 75 prosent. Av de ti viktigste eksportlandene, er 9 land i EU – inklusive Storbritannia. En slik vekst ville være utenkelig uten sterke, forpliktende avtaler og relasjoner til eksportlandene.

En annen viktig sektor i Nordland er elektrokjemisk industri, metallindustri og gruvedrift. Her har vi bedrifter i verdensklasse i Mosjøen, Mo i Rana, Glomfjord, Sørfold, Drag i Tysfjord og Brønnøy. Vi har her et stort potensial bl.a. i utvikling av kobberindustrien med gjenåpning av nedlagte gruver som Sulitjelma mv.

Det «grønne skiftet» vil øke etterspørselen etter mineraler – spesielt kobber. En vindpark på 1000 MW krever 3.600 tonn kobber. En el-bil krever omkring tre ganger så mye kobber som en «vanlig» bil – ca 80 kg. I 2016 var det 24.222 el-biler i Norge – dette tilsvarer ca 2.000 tonn kobber. En målsetting om 400.000 el-biler i Norge, krever ca 32.000 tonn kobber. Dette tilsvarer ca 2 års produksjon i Sulitjelma dersom gruvene gjenåpnes.

Bloomberg New Energy Finance har utarbeidet en ny prognose som viser at overgangen til utslippsfrie biler vil øke langt raskere enn tidligere antatt. Innen ca 20 år vil antallet solgte el-biler passere antallet solgte drivstoffbaserte biler på verdensbasis. Innen år 204 kan dette redusere oljeforbruket på verdensbasis med ca 8 mill fat pr dag (ca produksjonen i Saudi-Arabia), men vil samtidig øke i el-forbruket til el-biler fra ca 6 TWh i dag til 1.800 TWh i 2040.

Eksemplet med el-bilene viser at; Det grønne skiftet vil kreve en svært stor økning i produksjonen av metaller og elektrisk fornybar energi. Her har Nordland både ressurser og kompetanse som kan bidra positivt i denne viktige internasjonale utviklingen. Dersom vi ønsker et grønt skifte, må vi samtidig akseptere økt produksjon av fornybar el-kraft og økt produksjon av metaller og mineraler.

Reiselivsnæringen i Nordland er i sterk vekst. Dette gir oss både et betydelig tilfang av nye arbeidsplasser, men også utfordringer i forhold til transport, infrastruktur, energiforsyning og samfunnssikkerhet. Ett av våre viktigste markedsargumenter i forhold til reiselivsnæringen, er at Norge er trygt.

Felles for de viktigste næringene i Nordland er at de er eksportnæringer der vi eksporterer et betydelig vareoverskudd og «importerer» turister. Potensialet for Nordland er her meget stort. Her snakker vi om betydelige volumer, og eksport i denne størrelsesorden er ikke lenger alene et spørsmål om tollsatser og kvotereguleringer. Handel i denne størrelsesorden handler mer og mer om kunnskapsutvikling, forskning- og utvikling, relasjonsbygging gjennom kulturutvikling, samfunnssikkerhet og et bredt samarbeid på mange områder. Her er det svært viktig at Bodø har valgt å sette samfunnssikkerhet og «Beredskapshovedstaden» på dagsorden.

Eksport – i norsk sammenheng – er så stor og så viktig at den krever «dype» og omfattende avtaler. Frihandelsavtalen fra 1973 har i en slik sammenheng gått ut på dato for lenge siden, og er ikke lenger noe «alternativ». I 1973 var norsk oljeproduksjon i prøvefasen på Statfjord, havbruksnæringen var knapt oppfunnet og en norsk IKT-næring var en fjern drøm (Tandberg data ble etablert i 1979). Mobiltelefoner fantes ikke, men vi hadde fotformsko!

Norges økonomi er liten, «råsterk» og eksportrettet. Vi har derfor store fordeler av at internasjonal handel og internasjonale relasjoner reguleres gjennom forpliktende avtaler. Uten avtaler gjelder «jungelens lov» g den sterkestes rett. Uten havretten ville norsk suverenitet på sokkelen og i havområdene utenfor Nordland ha vært for svak til å forsvare norsk aktivitet innen olje/gass og fiskerinæringen. Uten EØS-avtalen ville vi ha hatt en vanskeligere situasjon for eksportnæringene.

Før eller siden må olje- og gassnæringen fases ut, og vi er godt i gang med det grønne skiftet. Dersom denne omstillingen skal bli vellykket, er det avgjørende at markedsadgangen for viktige vekstnæringer ikke «kåles til» av nasjonalister og nasjonale særinteresser. Det er urovekkende at noen vil sette EØS-avtalen i spill uten at det foreligger ett eneste alternativ for eksportnæringene som Nordland er avhengig av – og som vi vil bli mer avhengig av i tiden som kommer.

EØS-avtalen er på ingen måte en fullkommen og feilfri avtale. Det er en avtale som har flere betenkelige sider, men den er samtidig den beste vi har. Det mest betenkelige er det «demokratiske underskuddet» som ikke sikrer Norge den innflytelsen Nordland burde ha hatt i forhold til våre viktigste eksportnæringer. En slik innflytelse kan vi bare sikre gjennom et medlemskap.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken