Strandrydding-naturglede med bismak

 Folk er ivrige og deltar gjerne i fellesskap. Her lempes det søppelsekker samlet på holmene i Karlsøyvær. Bak ser vi Strandåtind og Eidetind.

Folk er ivrige og deltar gjerne i fellesskap. Her lempes det søppelsekker samlet på holmene i Karlsøyvær. Bak ser vi Strandåtind og Eidetind. Foto:

Av
DEL

LeserbrevNå er det vår og årets strandryddeaksjoner er i gang

Vi i Naturvernforbundet har også vært ute å plukket plast. Vi har en årlig tradisjon i lag med RamSalten våtmarksenter, vi reiser ut til Karlsøyvær utenfor for Kjerringøy. Dette er et fint område for fugler, planter og et kulturlandskap med blant annet kystlynghei som er truet av endret bruk. Karlsøyvær består av over 300 øyer og holmer. Karlsøya var den ene øya hvor folk har bodd. Fugle- og plantelivet på Karlsøyvær har vært så rikt at hele øygruppa er blitt et internasjonalt vernet naturreservat, et såkalt Ramsarområde Det er fredet mellom 15. april og 15. august. Våre to strandryddedager legges utenfor fuglefredningsperioden. Siden vi er avhengig av båttransport og lite vind blir disse ryddedagene også til fantastiske naturopplevelser. Vi er ute i havgapet, vi får se Nordlandskysten fra et annet perspektiv og får delt gleden over en dag ute i flott vårsol. Bismaken med søpla preger likevel de fleste som er med.

Mye avfall fra fiskeindustrien

Vi plukker på nye holmer hvert år. I år var det ulike holmer rundt Storgrønnholmen. Vi fant rundt 70 sekker, men i tillegg er det haugevis av fiskekasser, garnrester og plastkanner. Heldigvis arbeider fiskere, kommuner og butikker med å gjenbruke og redusere plasten de bruker. Men det er ikke nok, vi må alle senke forbruket og gjenbruke og stille krav til næringene som er "plastverstinger".

Plastforsøpling er den største miljømessige katastrofen som rammer livet i havet og derved de organismer som lever av det havet produserer. Det er bare en liten prosentdel som samles inn, resten – den store andelen flyter rundt i havet og går inn i ulike næringskjeder. For oss blir det åpenbart at gjenbruk av avfall fra fiskeindustrien nettopp er problemet for øyer som Karlsøyvær.

Det er håp for plastproblemet

Vi i Salten heldige som har bedrifter som IRIS. De er også medeiere i en bedrift som driver med innsamling, gjenvinning og salg av kassert redskap fra oppdretts- og fiskerinæringen. Norge deltok på FNs fjerde miljøsamling i Nairobi i mars. Over 80 miljøministre fra hele verden var deltok og målet var et sterkere globalt rammeverk mot marin forsøpling. Bærekraftig produksjon og forbruk, resirkulering og bevisstgjøring er blant temaene som er gjennomgående i resolusjonene som ble vedtatt. Norge har tatt en lederrolle i arbeidet og klima- og miljøminister Ola Elvestuen ble valgt til president for FNs miljøforsamling i kommende toårsperiode.

Slikt gir håp for oss alle og livet i havet.

Hva kan VI gjøre

Naturvernforbundet krever forbud mot spesielt forsøplende plastprodukter, avgift på bruk av nyprodusert plast og pant på flere typer emballasje. Og vil arbeide både med strandrydding og opp i mot aktører og politikere for å løse dette problemet.

Hvis du vil være med å holde strendene rene kan du være med på vår strandryddeaksjon vår og høst. Om du vil gjøre mer for livet i havet og oss alle sammen kan du bli en bevisst forbruker. Still spørsmål til næringslivet om bruken av all plasten er nødvendig. Skal havet betale prisen for vårt forbruk ? 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags