Er grønn økonomi en del av miljøklemma?

Mens grønn økonomi fokuserer på reduksjon av negative symptomer, uten at det blir stilt kritiske spørsmål til dagens økonomiske system, hevder økologisk økonomi at problemene skyldes systemsvikt og at de dermed bare kan håndteres gjennom dyptgripende systemendringer.

Mens grønn økonomi fokuserer på reduksjon av negative symptomer, uten at det blir stilt kritiske spørsmål til dagens økonomiske system, hevder økologisk økonomi at problemene skyldes systemsvikt og at de dermed bare kan håndteres gjennom dyptgripende systemendringer. Foto:

Av

Komplekse utfordringer som krever radikale løsninger

DEL

KronikkØkologisk økonomi er mer opptatt av hva vi skal gjøre mer av for å skape det gode liv i det gode samfunn i stedet for å bare rette oppmerksomheten mot alt det vi ikke skal gjøre. Noen av de store utfordringene verdenssamfunnet står overfor, skyldes naturlige variasjoner. Andre, som for eksempel dramatiske endringer i klimaet utryddelse av dyre- og plantearter, mangel på rent ferskvann, jorderosjon og avskoging, er eksempler på at vår måte å forholde oss til naturen på skaper problemer. Sosiale problemer knyttet til økende forskjeller mellom rike og fattige (globalt og nasjonalt), redusert livskvalitet i mange (rike og fattige) land, og terrorisme skyldes vår måte å forholde oss til hverandre på. Kompleksiteten i de globale utfordringene oppfordrer oss til å stille nye spørsmål som åpner for radikale løsninger.

Symptombehandling eller grunnleggende endring

Miljøklemma er et spørsmål om hvordan vi forstår de utfordringene vi står overfor. Er det tilstrekkelig å redusere negative symptomer innenfor dagens økonomiske system eller kreves det dyptgripende endringer? Johan Galtungs skille mellom negativ og positiv fred viser hvordan vår forståelse virker inn på hvilke løsninger som blir oppfattet som relevante. Negativ fred bidrar til å redusere vold og aggresjon gjennom bruk av militære og økonomiske maktmidler uten at årsakene til krig og terrorisme blir berørt. Positiv fred fokuserer på systemendringer som bidrar til rettferdig fordeling av ressurser forankret i prinsippet om demokrati, frihet og solidaritet. På lignende måte skiller Aaron Antonovsky mellom patogenese og salutogense. Patogenese handler om å reparere sykdom mens salutogenese fokuserer på tiltak som bidrar til å fremme helse. Fravær av sykdom er dermed ikke et tilstrekkelig kriterium for god helse. Antonovsky peker på at velvære, lykke og evne til å realisere egne mål er viktige helsefremmende faktorer.

Grønn økonomi eller økologisk økonomi

Mens grønn økonomi fokuserer på reduksjon av negative symptomer, uten at det blir stilt kritiske spørsmål til dagens økonomiske system, hevder økologisk økonomi at problemene skyldes systemsvikt og at de dermed bare kan håndteres gjennom dyptgripende systemendringer.

William Rees påpeker at resultatene av grønn økonomi på lang sikt kan bli katastrofale fordi problemene blir tilslørt av miljøriktige ord og begreper. Grønne tiltak er fornuftige så lenge vi er klar over at de først og fremst virker symptomdempende, og dermed gir oss litt bedre tid til å gjøre de dyptgripende endringene. Men grønne tiltak er farlige hvis vi blir forledet til å tro at problemene er løst. Økologiske økonomer stiller spørsmål ved den etablerte økonomiens harde kjerne, forankret i vekst, konkurranse og strategisk rasjonalitet. Georgescu-Roegen hevder at ”enjoyment of life” er økonomiens fremste mål, ikke økning av forbruket av varer og tjenester, forutsetningen er at alle får dekket grunnleggende behov. John Elkington stiller spørsmål ved målsetningen om å kjøpe mest mulig - billigst mulig. Han påpeker at ved valg av varer og tjenester er det av interesse å vite noe om arbeidsbetingelsene for de som står bak produksjonen og i hvilken grad produksjonen tilfredsstiller miljøkrav, krav til dyrevelferd, og transport mellom produksjon og forbruk, og hvordan og hvor gjenvinning skjer. Kenneth Boulding stiller spørsmål ved om sentralisering og stadig større enheter bidrar til bedre løsninger. Han konkluderer med at utfordringen i stedet består i å legge til rette for etablering av samarbeidende, desentraliserte nettverk med vekt på småskala produksjon for lokale markeder. Vandana Shiva stiller spørsmål ved om et fritt konkurransemarked de beste løsningene. Hun hevder i stedet at fordeling av ressurser bør være basert på rettferdighet. Fri konkurranse på verdensmarkedet innebærer at små produsenter i fattige land taper i konkurransen med mektige multinasjonale selskaper.

Et samfunn vi ønsker å virkeliggjøre

Målsetningen innenfor økologisk økonomi er utvikle prinsipper som gir rom for utvikling av samfunn som vi ønsker å leve i. I stedet for å skremme med katastrofe scenarier utvikles metoder for å skape bilder av en fremtid som vi virkelig ønsker å realisere. En slik prosess må nødvendigvis initieres bottom-up, det vil si det må etableres rom for å utvikle det potensialet som finnes i ethvert menneske og i ethvert samfunn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags