Mennesker på mottaket

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Gjennom årene har jeg sett mange private asylmottak komme og gå. Nå sist Tverlandet mottak som legges ned før året er omme.

I AN 24.9.20 omtales et møte om saken, i regi av Batteriet. Det synes som om møtet primært handlet om de av beboerne som har fått endelig avslag, og som ikke kan eller vil reise ut av Norge. De såkalt ureturnerbare eller papirløse. Disse er i en uholdbar situasjon, uten rettigheter, uansett hvor de bor. Jeg ser ingen annen løsning for dem enn amnesty. Det er kontroversielt, og er diskutabelt rent prinsipielt. Men hvis medmennesklighet står over prinsippet, må en på et tidspunkt gi dem et verdig liv. Da har kommunepolitikere lite de skulle sagt, annet enn å være pådrivere til egne partier på Storting og i regjering.

På mottaket antar jeg at det også bor flere som har fått et positivt vedtak og som venter på bosetting i en kommune. Nå står mange kommuner i kø for å bosette flyktninger, så det må da være mulig å finne den riktige kommunen svært fort. Da kan de som venter komme seg videre i livet. Gå på skole, få jobb og hus, naboer og venner.

Noen beboere er i en annen fase. De venter på svar på søknaden, eller har anket et negativt svar. Kanskje det er mulig å få fortgang i den prosessen. Hvis ikke er det ikke annet valg enn å flytte fra byen de er blitt mer eller mindre kjent med.

Asylmottak er i sitt vesen ustabilt, og pr nå er behovet for alle plassene ikke like stort som før. Det betyr ikke at det ikke finnes nok mennesker som trenger nettopp stabilitet og trygghet. Flyktningleirene er overfylte, verden over.

Kommunene, ikke minst her nord, trenger flere innbyggere og mer mangfold. Det bør være mulig med både hjerterom og husrom.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken