Spørsmålet mange stiller Ingelin Noresjø (KrF) fra Fauske

Av

Ingelin Noresjø fra Fauske blir nestleder i et KrF som kjemper under sperregrensen.

DEL

MeningerHvordan er det egentlig å gå inn i ledelsen i et parti i kraftig motvind, som har tatt et retningsvalg du kjempet mot? Dette er spørsmålet mange nå stiller til Ingellin Noresjø fra Fauske, som i helgen blir valgt til ny nestleder i et KrF som sliter med ettervirkningene fra et opprivende retningsvalg.

Hun har fått kritikk for å vingle. Først støttet hun Knut Arild Hareide og hans oppgjør med Frp, deretter endte hun med å stemme for regjeringsplattformen med nettopp Frp.

Så hvordan får hun dette til å henge sammen? Selv sier hun det er fordi hun står i midten i partiet, i sentrum, og ikke er del av noen fløyer.Og hun ønsker å være lojal mot det flertallet har besluttet.

Hun må uansett være sterk i troen på at KrF – i motsetning til det mange tror - har en slags fremtid i norsk politikk. Tro har hun forresten lang erfaring med, hun gikk på bibelskole hos Livets Ord i Sverige. Senere dro hun tilbake til hjemstedet Fauske, hvor mannen ble pastor og hun ungdomsleder ved Salten Bibelsenter.

Noresjø er KrFs svar på Bjørnar Skjæran, Arbeiderpartiets nye nestleder. Ganske ukjent for et bredt publikum, kommer hun inn fra nord for å balansere i konflikter som skjærer som en kniv gjennom et politisk parti.

Når Noresjø går inn i partiledelsen i KrF, viser det nok en gang at fylkespolitikken i Nordland er en attraktiv arena for å produsere kandidater til sentrale rikspolitiske roller.

Hun er godt skodd i den forstand at hun ikke er noen skårunge i politikken. Hun har markert seg som en dyktig fylkesråd i Nordland. Der samarbeider hun godt med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

Noresjø mener fremdeles det er mest å hente ved å samarbeide med nettopp Arbeiderpartiet og Senterpartiet.  Men problemet er altså at hun skal bli nestleder i et KrF som sitter i regjering med Frp, og et regjeringsprosjekt hun sier hun ikke er helhjertet tilhenger av.

Det er vanskeligere å finne et dårligere utgangspunkt for å lykkes med et nesten umulig oppdrag, ettersom arbeidet med å få KrF på beina igjen må skje innenfor rammen av et ekteskap med listhaugianerne i Frp. Og når Norsjø om to år etter alt å dømme blir partiets stortingskandidat fra Nordland, har partiet trolig tapt så mye oppslutning at et utjevningsmandat er hennes eneste sjanse.

Inntil nylig abonnerte KrF på stortingsmandater fra Nordland, med sammenhengende representasjon fra 1945 til 2009. Deretter var det slutt.

Den samme utviklingen har gjort seg gjeldende i Troms. KrF hadde stortingsplass  i sju perioder, fra 1973 til 2001. Fra Finnmark hadde partiet en sjelden gjestevisitt mellom 1997 og 2001.

Men i nord har KrF nå blitt et smalt parti med sviktende appell. I mange nordnorske kommuner har KrF måttet gi opp forsøkene på å stille liste ved årets kommunevalg.

I Troms virker partiet helt marginalisert. Læstadianerpredikanten Nils Einar Samuelsen har blitt frontfiguren i fylkespolitikken. Hans uttalelser når en kvinnelig prest ble ansatt i Nordreisa, er overraskende sett i lys av at vi befinner oss i 2019. Regjeringspartiets fremste talsperson i Troms har et syn på kvinners rolle i samfunnet som minner om den islamister har.

I KrF trøster man seg med at synspunkter fra tro og  menighetsliv skal skilles fra arbeidet man gjør i politikken. Velgerne er kanskje av en annen oppfatning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags