Et screeningprogram undersøker friske kvinner som ikke har symptomer. Det er derfor viktig at fordelene er større enn ulempene

Av
DEL

MeningerKvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta livmorhalsprøve hvert tredje år. Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at HPV-test hvert femte år skal erstatte celleprøve hvert tredje år for kvinner i alderen 34 til 69 år. Innføringen vil skje gradvis, og er planlagt gjennomført innen utgangen av 2021.

Lest denne? - Jeg tør banne på at den kvinnen som får valget mellom en «unødvendig utredning» og risiko for livmorhalskreft, velger det første

Endringen av screeningtest blir gjort gradvis for å sikre at kvaliteten på Livmorhalsprogrammet blir opprettholdt på et høyt nivå og gir mulighet for fortløpende justeringer gjennom prosessen for å hele tiden balansere fordelene og ulempene med screening.

Les mer: Nå blir krefttesten mer pålitelig

Et screeningprogram undersøker friske kvinner som ikke har symptomer. Det er derfor viktig at fordelene er større enn ulempene. Livmorhalsprogrammet reduserer forekomst og dødelighet av livmorhalskreft, men kan samtidig påføre kvinner unødvendige belastninger.

Les mer: Nordland skiller seg kraftig ut i ny helserapport: – Vi hadde ikke regnet med så store variasjoner 

Livmorhalskreft utvikles over mange år gjennom en serie av forstadier. Det tar vanligvis minst 10-15 år fra HPV-smitte til utvikling av kreft. Med en livmorhalsprøve er det mulig å avdekke celleforandringer (forstadier til livmorhalskreft) som kan behandles før utvikling av kreft. Hver enkelt livmorhalsprøve kan halvere risiko for kreft de neste fem år.

Internasjonale studier viser at kvinner som tar livmorhalsprøve som anbefalt kan redusere risikoen for å utvikle livmorhalskreft i løpet at livet med 70-80 %. I dag er det omtrent 300 kvinner i Norge som får påvist livmorhalskreft pr år, tilsvarende en livstidsrisiko for kreft på 1 % før fylte 75 år. Uten screening ville 600-900 kvinner utviklet livmorhalskreft pr år tilsvarende enn livstidsrisiko for kreft på 2-3 %.

Kvinner som deltar i Livmorhalsprogrammet følges opp etter retningslinjer som er utarbeidet av norske spesialister på bakgrunn av nasjonale og internasjonale erfaringer og studier. Kvinner med unormale prøveresultat følges opp av helsevesenet etter nasjonale retningslinjer. Ingen testopplegg er 100 % sikre. Det vil alltid være kvinner som får livmorhalskreft til tross for regelmessig screeningdeltakelse. Hvert år blir det analysert over 400.000 livmorhalsprøver. Av de 300 kvinnene som utvikler kreft, har 150 kvinner ikke tatt celleprøve siste 3,5 år.

Les også: Ni av 16 fikk kreft tross normel celleprøve

Av de 150 som utvikler kreft til tross for deltakelse i screening, har 70 kvinner bare hatt normale celleprøver. Ny vurdering av slike «normale» celleprøver hos kvinner med kreft vil ofte avdekke celleforandringer som har vært oversett eller feiltolket ved første vurdering av prøven. Dette skjer ved alle landets sykehus hvert eneste år. Selv om HPV-test er mer følsom (sensitiv) enn celleprøve, vil det være omtrent like mange kvinner som utvikler kreft i løpet av fem år etter en negativ HPV-test, som kvinner som utvikler kreft i løpet av tre år etter en normal celleprøve (1 pr 10.000 prøver).

Av alle livmorhalsprøver som analyseres viser 5-7 % funn som må følges opp (unormal celleprøve eller positiv HPV-test). Noen utredes med en gang, men andre følges opp med ny livmorhalsprøve etter 1-2 år. Det er viktig å vente med å ta ny prøve som anbefalt da en stor del av lette celleforandringene og HPV-infeksjoner går tilbake av seg selv før oppfølgningsprøven. Utredning av høygradige celleforandringer innebærer en undersøkelse der gynekologen ser på livmorhalsen med et kolposkop og tar vevsprøve (biopsi) fra livmorhalsen.

Halvparten av de som utredes anbefales behandling på grunn av høygradige forstadier til kreft. Behandlingen er kirurgisk fjerning av det unormale vevet i livmorhalsen (konisering). Behandlete kvinner har lett forhøyet risiko for prematur fødsel i senere svangerskap.

Antall kvinner som blir behandlet med konisering har i løpet av de siste årene økt fra 3.000 pr år til 6.000 pr år. Det vil si at det nå er 1 av 5 kvinner som får påvist høygradige celleforandringer i løpet av livet, og halvparten av de som behandles med konisering er 33 år eller yngre. Antall koniseringer pr år vi fortsette å stige de første 5-10 år etter innføring av HPV-test i primærscreening for kvinner 34-69 år, for deretter å reduseres når kvinner som har tatt HPV-vaksine kommer i screeningalder. Risiko for livmorhalskreft er høyest for kvinner i aldersgruppen 35-40 år for deretter å reduseres for kvinner som følger anbefalingene fra Livmorhalsprogrammet. Jenter som fikk HPV-vaksine da de var 12 år i 2009 blir 25 år i 2022 og 40 år i 2037. Det vil derfor ta tid før vi vil se effekt av HPV-vaksinen i Norge.

Hva virker og hva virker ikke når det gjelder forebygging av livmorhalskreft?

1. HPV-vaksine virker. Denne vaksinen forebygger HPV-smitte, celleforandringer og kreft som skyldes HPV (livmorhals, vagina, vulva, penis, anus, munnhule og svelg).

2. Celleprøve hvert tredje år for kvinner 25-69 år virker ved at kvinner med celleforandringer (forstadier) kan få behandling med konisering før utvikling av livmorhalskreft.

3. HPV-test hvert femte år for kvinner 34-69 år virker ved at kvinner med forstadier kan få behandling med konisering før utvikling av livmorhalskreft.

4. HPV-test hvert femte år forebygger minst like mange tilfeller av livmorhalskreft som celleprøve hvert tredje år.

5. Celleprøve hvert år er ikke vesentlig bedre enn celleprøve hvert tredje år.

6. HPV-test hvert tredje år er ikke vesentlig bedre enn HPV-test hvert femte år.

7. Undersøkelse hos gynekolog (kolposkopi) i tillegg til celleprøve hos kvinner med normal celleprøve er ikke vesentlig bedre enn celleprøve tatt av fastlege, og bidrar til unødvendig utredning og overbehandling.

8. Undersøkelse hos gynekolog med ultralyd for å avdekke kreft i livmorslimhinnen (endometriet) og eggstokker (ovarialkreft) hos kvinner uten symptomer er ikke samfunnsøkonomisk kostnadseffektivt, og bidrar til unødvendig utredning og overbehandling.

Kort oppsummert er det fastlegene som har ansvaret for screening av friske kvinner, mens gynekologene skal følge opp kvinner med funn. Friske kvinner trenger ingen undersøkelse hos spesialist.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags