Kari og Knut, hvem skal ut ... av melkeproduksjonen?

Av
DEL

LeserbrevVi har ikke ett melkebruk å miste! Det sier vi med overbevisning fra Norsk Bonde - og Småbrukarlag. Med dette utgangspunkt gikk organisasjonen i samtaler med Bondelaget for å komme fram til felles forhandlingsgrunnlag med staten.

Forhandlingsdokumentet ble naturlig nok et kompromiss. For oss var det viktig at redusert forholdstall skulle brukes som viktigste instrument for å ta ned produksjonen.
NBS krevde at en frikvote på 100.000 liter på hvert foretak skulle unntas fra nedskaleringen med forholdstall for å opprettholde økonomien til de minste brukene, som også er de mest sårbare, og bidra til at flere mjølkeprodusenter totalt opprettholder produksjonen. I prosessen måtte vi ta innover oss at de store brukene har store økonomiske utfordringer. Regjeringens «mønsterbruk» som ved å bli store skulle klare seg i markedet uten tilskudd, vil med nedskalering av kvote og melkeinntekter, få utfordringer på linje med de små og mellomstore brukene.

Utkjøp ville vi i NBS unngå i det lengste. Dersom utkjøp likevel ble en forhandlet løsning måtte statens andel økes vesentlig – til 100 prosent, og staten måtte bidra i finansieringen. Vårt primærkrav var også midlertidig stopp av muligheten til å ta inn nye kvoter i grunnlaget for produksjon (hverken leie eller samdrift) fram til 2023, og at regelverk for utleie av melkekvoter må tas inn i drøftingene for å få kontroll på utleievirksomheten.

For Nordland Bonde - og Småbrukarlag har det vært tøft å akseptere at vi i det hele tatt måtte kjøpe ut kvote. Vi mener det finnes så mange andre veier å velge, veier som har kommet fram i debatten de siste ukene og månedene.

Det er regjeringen som gjennom sin politikk har skapt overskudd i markedet. 100 millioner liter i melkeoverskudd på grunn av utfasing av eksportstøtte i tråd med WTO- avtalen kunne vært løyst ved å redusere importkvoter. Vi importerer melkeprodukter tilsvarende 350 millioner liter melk. Isteden går regjeringen motsatt vei og øker importkvotene på landbruksvarer ytterligere.

I Norsk Bonde- og Småbrukarlag er vi samstemte; vi må dyrke fram norsk mat på norske ressurser, og trenger å utnytte norske gras- og beiteressurser bedre. De norske ressursene finnes i bygder over hele landet. I det felles forhandlingsdokumentet krevde NBS derfor blant annet at det fra 2022 ble innført en ny kjøp/-salgordning hvor den statlige tilbakekjøpsandelen ble høyere enn 20% til lav pris. Ved tilbakeslag av kvote skulle foretak med 15-30 kyr prioriteres. Dette tiltaket ville styrke melkeproduksjon over hele landet.

Staten kom oss ikke i møte med sitt tilbud. Konsekvensen av avtalen mellom Norges Bondelag og regjeringa er at raseringen av landbruket, og spesielt melkeproduksjonen, fortsetter. Som Bårdsgård i Nationen skriver er det kvotekapitalistene som tjener på avtalen, mens de aktive bøndene må ta kostnaden. Hva betyr det egentlig at regjeringa, i forkant av framlegg av budsjett 2020, sender regninga på 200 millioner til 2021-budsjettet? Melkeprodusentene påtar seg nærmere 1 milliard kroner i ekstra kostnader på grunn av regjeringas politikk!

Så kan man gråte over at Norges Bondelag går med på «ordinær omsetningsordning for melkekvoter», at kvotesalg og -kjøp skal fortsette som før, fra året 2022.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags