Gå til sidens hovedinnhold

De største truslene globalt og nasjonalt

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvordan kan Norge forholde seg til den globale økologiske krisen og den økende digitale krigføringen?

Det snakkes i dag om trusler i tide og utide. Hvorfor? Dels for å få oppmerksomhet for saken da vi overstrømmes av informasjon om hvor farlig alt og ett er. Det er som en jungel sett ovenfra, et grønt og monotont teppe uten variasjoner. For å få oppmerksomhet må en stikke seg ut over det jevne og grå. I jungelen vil et tre som hever seg over de andre, over det grønne teppe, bli lagt merke til. Den andre og beslektede årsaken er kravet til salg av truslene, både økonomisk og politisk. I dagens jungel av trusler er det vanskelig å få øye på de virkelige og avgjørende tuslene. Her skal vi se litt på to sentrale trusler, sammenbruddet av den økologiske balansen og cyberkrig inkludert informasjonskrig.

Den økologiske balansen. Et sammenbrudd i den økologiske balansen er en global utfordring. Foreløpig har verden begynt å diskutere klima og temperaturstigning. Men lite er faktisk oppnådd. En har greid å redusere antall fattige i verden noe. Men i arbeidet med å gjøre verden til et bedre sted forbruker vi i stadig økende grad de fornybare ressursene. I år brukte vi opp jordas årsproduksjon den 1. august. Samtidig ødelegges og nedbygges arealer for matproduksjon. Her er det lite eller ingenting Norge kan bidra med bortsett fra politisk retorikk for å rettferdiggjøre og skjønnmale egen holdning. Norge utgjør kun rundt 1/1500 del av verdens befolkning og våre klimatiltak vil være kosmetiske selv ved en redusert materiell levestandard. Her kan nevnes at forurensning av verdenshavene i det alt vesentligste kommet fra 8 av jordas største elver, 6 av de er i folkerike Asia.

Informasjonskrigen. Dette er en langt alvorligere trussel enn en klassisk krigstrussel. Informasjonskrigen er første og fremst rettet mot demokratiene og den ytringsfriheten de står for og er avhengig av. Udemokratiske fiender av den frie verden har allerede overtatt og styrker stadig sin kontroll av informasjonen vi mottar. Nå er ikke feilinformasjon og bevist desinformasjon noe nytt. Det har alltid forekommet i menneskeheten. Tidligere ble dette omtalt som sladder, løgn og bakvaskelse. Til samme kategori høre også påvirkningsagenter, spioner og desinformasjon. Det siste populære uttrykket er «fake news». Men det er «The same old skitt in new wrapping». Det er verktøyet som har endre seg. Fra det talte ord, det skriftlige, det trykte og til bilde og film har verktøyet for formidling og masseproduksjon stadig økt. Det siste og langt alvorligere er dagens digitale informasjonskrig. I stadig økende grad overtar fiendtlige makter kontrollen av vår egen informasjon, både den offentlige og «den frie pressen». Det handler om å destabilisere fungerende demokrati ved digitale angrep og spredning av desinformasjon. Det som før var noenlunde lett gjennomskuelige propaganda er nå sofistikert og godt kamuflert propaganda. Denne propagandaen blir mer og mer «customized» og mangfoldiggjøres i tusentall gjennom våre informasjons- og dataprogrammer. Informasjonskrigen lukter ikke, bråker ikke, den arbeider i det stille og skjulte. Her anbefales blant annet VGTV Doc. 20.08.2018 «Inside the Russian Infowar Maschine» og NRK Doc. «Cambridge Analytica – en trussel –«.

Cyberkrigen. Her skal kun nevnes de direkte angrepene som blir brukt nesten daglig for å teste ut egne dataprogrammer (malware), samt til å sette seg i respekt og skremme og sette våre datastyrte samfunnsfunksjoner ut av drift. Vanlige mål er brudd og vansker i telekommunikasjon. I en gitt situasjon er det realistisk å regne med at nasjonale kommando og styringssystemer, elforsyningen, bank-, betalingsfunksjoner med mer kan settes ut av drift for kortere eller lengre tid.

Og løsningen på disse sentrale utfordringene er? Den globale økologiske balansen kan kun løses ved å redusere jordas befolkning eller ifølge geniet Stephen Hawkin emigrere til andre planeter. Resultatet blir sannsynlig jords egen løsning. Og løsningen på cyberkrigen? Da Norge ikke har nok ressurser eller kompetanse til å stå imot fiendtlig cyberkrigføring bør vi søke et fellesskap blant «frie demokratiske stater» på linje med NATO alliansen.

Kommentarer til denne saken