Kanskje handler ubehøvlet opptreden på festival mer om for lite respekt, enn om for mye alkohol

Av
DEL

AproposOi, oi, oi for ei herlig helg! Ja, for noen herlige uker. Ikke før var Musikkfestuka over, før Parken dro oss inn i musikken igjen.

Det er blitt mange fantastiske, musikalske opplevelser, gjerne med smaksløksakkompagnement fra diverse alkoholdige drikker.

Så når knærne på helgas olabukser endte opp i gjørma, skyldes det nok ikke bare at bakkene i Rensåsparken etter hvert ble såpeglatte. For å være ytterst ærlig.

I mandagens AN ga musiker og kulturentreprenør Håvard Lund en beskrivelse av sitt møte med årets Musikkfestuke. Der alkohol også spilte en rolle, ja, en så stor rolle at Lund forlot åpningskonserten midtveis, og ender opp med følgende konklusjon: Festivaler som arena for felles musikkopplevelser er døende.

Festivalene er ifølge Lund blitt «det nye leirbålet» der aktørenes rolle kun er å tilby bakgrunnsmusikk. Publikum kommer i økende grad for å drikke og treffe kjentfolk, ikke for å høre på musikk.

Dette er ingen ny kritikk, men Lund framfører den med glimt i øyet og mange treffende formuleringer.

Det er for eksempel vanskelig å si at musikken er avgjørende for hvem som kommer, når Parkenfestivalen er utsolgt lenge før noen aner hvem som skal spille.

Nå frykter Lund at samme tendens har nådd de klassiske festivalene, og for en profesjonell musiker må det være en nedslående tanke.

Samtidig er jeg ikke overbevist om at det er alkoholen som er det egentlige problemet. Jeg har de siste 20 årene vært fast gjest på Picadillys Operapub.

Og ja, Picadilly er en pub, så der flyter alkoholen gjennom alle ariene. Men så lenge noen synger er det dørgende stilt i lokalet. Ja, en mer andektig lyttende forsamling skal du lete lenge etter. Øl eller ikke øl.

Det er også kjent at Parkenfestivalen lenge kviet seg for å booke Norges beste band, Midnight Choir av frykt for at de skulle snakkes igjen av fulle folk foran scenen. Men da de først dukket opp - der og i enda mer intime Stormen - gikk det knirkefritt. Selv de mest lavmælte sekvenser lot seg nyte uten fyllerør i ørene. Tross servering av øl og vin.

Så kanskje handler dette mer om for lite respekt, enn for mye alkohol. Respekt ikke bare for musikerne, men for de som fremdeles er kommet for å høre dem spille.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg selv har latt meg irritere av folk som står rett foran scenen og prater høyt, mens bandet spiller. Antydninger om at de kanskje burde finne seg et sted mer i bakgrunnen - som de fleste steder er lett - avfeies med at de har betalt og da står hvor f... de vil.

Og det er langt fra de fulleste som er verst, om man ser bort fra de som er fulle av seg selv.

Å ta hensyn til hvordan ens egen adferd påvirker andre mennesker, er en del av det å være et med-menneske.

Det betyr at vi i vår gang gjennom livet prøver å minimalisere skadevirkningene av våre handlinger. Enten det er overfor samfunnet, miljøet eller våre medmennesker. Vi synes å leve i en tid der stadig færre tar slike hensyn, enten de er fulle eller edrue.

Det betyr ikke at arrangører - enten de heter Musikkfestuka eller Parkenfestivalen - er uten ansvar for hvordan de innretter sitt salg av alkohol, for ikke å snakke om det de gir gratis til privilegerte gjester.

For Lund har et poeng i at ettersom mer og mer av økonomien gjøres avhengig av inntekter fra alkoholsalg, jo verre er det å ta hensyn til hvordan det påvirker den musikalske opplevelsen av festivalen.

Det er en viktig debatt, som Lund skal ha all ære for å dra opp. Men jeg er nok likevel redd for at bukseknærne mine kan bli like sølete neste år.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags