Å forhandle egen lønn kan oppfattes som en fordel. Det er det kanskje. Så lenge sjefen liker trynet ditt.

Hotellstreieken i 2016. Noen tok belastningen med å stå streikevakt, mens andre bare høstet godene som ble oppnådd.

Hotellstreieken i 2016. Noen tok belastningen med å stå streikevakt, mens andre bare høstet godene som ble oppnådd.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

AproposDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.«Rart i denne verden ... jo mer du tjener, jo flere gratis lunsjer spiser du», har pedagogen og lokalpolitikeren Erling Segelstad (Ap) påpekt.

I forkant av LO-kongressen, som begynner mandag, er temaet igjen aktuelt: Alle de som nyter godt av det fagbevegelsen har oppnådd, men som selv velger å stå utenfor. Enten fordi de er uenige i de sterke båndene mellom LO og Arbeiderpartiet, eller simpelthen fordi de ikke ser hensikten med å betale kontingent når de uansett får alle godene.

Gratispassasjerene blir stadig flere. De uorganiserte utgjør nå over halvparten av de yrkesaktive i Norge. I servicesektoren er bare 20 prosent organisert, ifølge LOs egne tall. LO mister også de høyt utdannede, som heller melder seg inn i forbund utenfor LO, som Akademikerne og Unio. LO er ikke lenger større enn de andre arbeidstakerorganisasjonene til sammen.

Derfor er dette et tema også foran den kommende kongressen. YS-forbundet Negotia, som organiserer ansatte i privat sektor, vil frata uorganiserte goder som avtalefestet pensjon (AFP), fem ukers ferie og regulert arbeidstid.

Debatten om de som «sniker på bussen» er slett ikke av ny dato. I takt med synkende medlemstall i LO har saken vært tema med jevne mellomrom. Mens Gerd-Liv Valla var nestleder i LO på lutten av 1990-tallet var hun med på å diskutere forslag om en slags «tariffavgift» for uorganiserte. Altså: Enten melder du deg inn i et fagforbund, eller så får du «bot» for å nyte godt av goder LO forhandler fram.

Det ble aldri noe av. Tanken om å straffe arbeidstakere som ikke er organisert, har møtt sterk motbør. Prinsippet om organisasjonsfrihet er nedfelt i norsk lov, og veier tyngst. Organisasjonsfrihet innebærer også en rett til å være uorganisert.

Derfor ble det bråk blant de ansatte i Bodø kommune i 2010, da det ble kjent at de uorganiserte fikk en mindre del av lønnspotten enn de organiserte. Det samme skjedde i Fauske. Daværende rådmann i Bodø, som også ledet forhandlingsutvalget, lyttet til fagforeningene. De har lenge ment at de uorganiserte er gratispassasjerer.

De organiserte betaler kontingent og tar belastningen med å stå streikevakt, når det er nødvendig. Så hvorfor skal da godene deles likt med alle? I dette perspektivet er det ikke rart at fagforeninger, både i og utenfor LO, argumenterer med at hvis noen velger å stå utenfor, så får de også gjøre det.

Gratispassasjerer er det ingen som liker, enten de er på bussen, i arbeidslivet eller de er av den typen som alltid sniker seg unna dugnaden i borettslaget. Et annet ord for gratispassasjer, er snylter. Eller egoist. Det høres ikke like hyggelig ut. Men snylter er ikke desto mindre akkurat like dekkende for dem som alltid lar kollegaer eller naboer ta jobben. Og regninga.

Å være sin egen lykke smed – og forhandle egen lønn og arbeidstid – kan oppfattes som en fordel av noen. Det er det kanskje. Så lenge sjefen liker trynet ditt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags