«En statue er en ståplass man har fått av historien», ifølge den britiske politikeren Maurice H. MacMillian (1894- 1986). Ikke alle fortjener å bli stående på sokkel. Men noen gjør det.

Et par eksempler, framtvunget av unge mennesker som synes verden skal se helt annerledes ut enn den faktisk gjør, og har gjort. Toppuniversitetet King’s College i London, som ble grunnlagt i 1924, hadde bilder av grunnleggerne hengende godt synlige ved ett av fakultetene. Det var selvfølgelig – historien tatt i betraktning – godt voksne, hvite, skjeggete menn som var avbildet, og som også hadde havnet på sokkel.   

Etter press fra studentene måtte bildene flyttes til den historiske skammekroken, fordi de kunne virke skremmende på etniske minoriteter, ifølge The Telegraph. Bildene av de ærverdige grunnleggerne ble erstattet med en «vegg av mangfold». Absolutt helt politisk korrekt, med andre ord.

I Sverige har en lignende holdning fått fotfeste. Universitetet i Lund har pålagt en lektor å legge feministen Judith Butler til i pensumlisten. Årsaken er kravet ved universitetet om at det skal være 40 prosent kvinner i pensum. Lektoren underviser i statsvitenskap, og holder kurs om høyreorienterte og fascistiske ideer rundt år 1900. Sentralt står originaltekster fra sent 1800-tall og tidlig 1900-tall. Problemet er at det ikke finnes nok mange reaksjonær kvinner som har etterlatt seg skriftlig materiale til å fylle kjønnskvoten. Kvinner, i hvert fall de som uttalte seg skriftlig på den tiden, var først og fremst liberale og progressive, ifølge lektoren og Forskerforum.

Så hva gjør Universitetet i Lund da? Pålegger lektoren å ta inn en radikalfeminist i pensum. En som er født i 1956, og som ikke har noe å gjøre med temaet fascisme på tidlig 1900-tall. Kjønnskvotert pensum der altså. Og den akademiske friheten og redeligheten kjønnskvotert bort. Heldigvis nekter lektoren. Og får svi for det i form av klager fra studentene.

Vi kan se oss tilbake, og riste på hodet over tilstanden i tidligere tider. Det aller meste er utdatert. Men å kritisere historien for at den sakket akterut og ikke har oppdatert seg selv, er meningsløst. Å late som den ikke eksisterer, er historieforfalskning. Først ved å vedkjenne oss historien, kan vi gjøre noe med den, og skape ny historie. Som kanskje virker meningsløs om hundre år.

Historisk sett har flest menn formet verden. I de fleste tilfeller har menn også skrevet historien. Det er ikke til å komme forbi. Men det er en særdeles dårlig idé å late som historien ikke eksisterer, hvis vi fortsatt skal kunne tenke, forstå og analysere.

Den internasjonale kvinnedagen har rundet 40 år. I et historisk perspektiv er 40 år som et kvart øyeblikk å regne. Likestillingskampen er fortsatt ikke vunnet på alle felt, selv ikke i ett av verdens mest likestilte land.

Nettopp derfor må vi ikke bli historieløse.