Det er viktig at det gis lærerutdanning i Nordland.

Kompetanse: Den største kompetansen for utviklingen av lærerutdanningen ved Nord Universitet ligger i Bodø, mener kronikkforfatterne.

Kompetanse: Den største kompetansen for utviklingen av lærerutdanningen ved Nord Universitet ligger i Bodø, mener kronikkforfatterne.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

KronikkOnsdag 13.april 2016 presenterte Kunnskapsdepartementet en ny Stortingsmelding – Fag – Fordjuping og Forståing.

tortingsmeldinga gir grunn til optimisme for framtidens skole;

– Fagene i skolen skal fornyes slik at elevene får bedre grunnlag for læring og forståelse, og lærerutdanningene skal involveres. Det er nå viktig at de rette valgene tas for å sikre fortsatt lærerutdanning i Nordland.

Grunnskolelærerutdanningen løftes i 2017 til et femårig masterløp, og reformen innebærer store strukturelle og faglige endringer. Kravene til kvalitet og økt kompetanse ved lærerutdanningsinstitusjonene skjerpes betydelig, og nasjonalt er det allerede stort fokus på å bygge kompetanse på doktorgradsnivå og utvikle professorkompetanse. Også ved Nord universitet foregår det et omfattende arbeid med å utdanne doktorer og utvikle og tilsette professorer.

Vi er i gang med å rekruttere nye fagpersoner og utvikle kompetanse for å få til det kvalitetsmessige løftet som de nye masterutdanningene krever. Per i dag er det likevel slik at verken lærerutdanningsmiljøet i Nordland eller Nord-Trøndelag møter NOKUTs krav om kompetanse som gjelder fra 2017. I Nordland har det imidlertid vært jobbet systematisk med kompetansebygging over tid. Vi mener derfor at vi skal klare å oppfylle kompetansekravene innen fristen i utgangen av 2016. Dette er likevel en krevende situasjon fordi alle lærerutdanningsinstitusjoner nå er på jakt etter den samme toppkompetansen.

Da Nord universitet 1. januar 2016 ble en realitet, startet arbeidet med å utvikle robuste fagmiljøer. I løpet av 2016 skal det utarbeides ny strategi og ny administrativ- og faglig organisering for det nye universitetet. Mangel på tilstrekkelig kompetanse i lærerutdanningen innebærer imidlertid at forutsetningen i fusjonsplattformen om at det opprettes et lærerutdanningsfakultet i 2017 «dersom det er faglige forutsetninger for det», ikke vil kunne oppfylles. Fakultetsmodellen bør sikre at en innen fakultetene kan ha ansvar for all utdanning fra bachelor til doktorgrad og slik gjøre det mulig å delta i et aktivt forskningsmiljø som bidrar til kompetanseutvikling.

Når styret skal bestemme den faglige organiseringen gjennom ny fakultetsstruktur, vil det være avgjørende at denne sikrer et naturlig fagfellesskap. For lærerutdanningen er det viktig at 1) det gis lærerutdanning i Nordland 2) at det utvikles et sterkt og godt forskningsmiljø i Nordland. I et slikt perspektiv må lærerutdanningen videreutvikles og sikres gjennom en regional tilstedeværelse, ledelse og forankring i Nordland.

Ideen om et eget lærerutdanningsfakultet på Levanger bør avvises på nåværende tidspunkt og vurderes over tid, da det i dag ikke er faglig grunnlag for opprettelse. I fusjonsprosesser er faglig robusthet en av suksessfaktorene, men dette tar tid å bygge opp. Dersom det opprettes et lærerutdanningsfakultet på Levanger nå, er vi redd for at konsekvensen kan bli at Nord universitet ikke lenger kan tilby grunnskolelærerutdanning i framtiden. Kompetansemiljøet er svært sårbart og prosessen med å etablere et eget lærerutdanningsfakultet skaper også betydelig uro i et miljø som burde konsentrere seg 100 % om å få på plass den nye masterutdanningen og bygge et sterkt fagmiljø i lærerutdanningen ved hele Nord universitet. Slik situasjonen er i dag, mener vi derfor at lærerutdanningen bør inngå i et større fellesskap sammen med andre profesjonsutdanninger.

Profesjonshøgskolen ble etablert i 2003, fordi det ble vurdert at ingen av fagmiljøene, verken innenfor sykepleieutdanningene eller innenfor lærerutdanningene, hver for seg ville ha tilstrekkelig forskerkompetanse til å utvikle en doktorgradsutdanning innenfor et rimelig tidsrom. Det ble derfor vurdert som en god løsning å bygge opp en felles profesjonsfaglig forskerutdanning, basert på et samarbeid mellom disse. Det er fremdeles slik at et eget lærerutdanningsfakultet ikke vil ha tilstrekkelig kompetanse til å bære en doktorgrad. At lærerutdanningen fortsetter å være en del av et naturlig forskningsfellesskap ser vi derfor som en forutsetning for å opprettholde eksisterende kompetansemiljø og videreutvikle dette i tråd med kravene som stilles til forskerkompetanse i den nye grunnskolelærerutdanningen.

Prognosene for skole Norge peker i retning av at det på landsbasis i årene som kommer vil mangle ca. 20 000 lærere. I dette bildet er de nordligste fylkene i en utsatt posisjon, – i et samfunn som i større og større grad stiller krav om kompetanse. I lys av dette blir utfordringene vi nå står overfor i lærerutdanningen desto mer alvorlig.

Regjeringen viser gjennom sin stortingsmelding at de har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon, og reformen i grunnskolelærerutdanningen er en del av dette kunnskapsløftet. Derfor trenger Nord universitet å bygge videre på den kompetansen som allerede finnes i lærerutdanningsmiljøet.

Anne Marit Valle

professor

Nils Ole Nilsen

dosent

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags