Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Forfatter og skribent Morten Strøksnes satte igang en voldsom debatt etter sin kronikk om Bodøs kultur- og maktelite.
Debatten gikk varm på lokale og sosiale medier.
Nå kommer Strøksnes med sitt tilsvar; et knallhardt angrep på navngitte personer i det han omtaler som Bodøs maktelite.
Avisa Nordland ble felt for publisering av denne kommentarartikkelen uten å innhente samtidig imøtegåelse fra Rolf-Cato Raade. Les hele uttalelsen fra Pfu her.
an.no publiserer her hele innlegget fra Strøksnes, som har tittelen "Bodø Nuvel":
Kjære bodøværinger.
Ta en nærmere kikk på typene og miljøene som styrer byen på vegne av dere.
For et par uker siden skrev jeg en spaltetekst som er blitt trykket i flere aviser (BT, Adresseavisen, Nordlys og Avisa Nordland). Teksten var et forsøk på å si noe kortfattet og subjektivt om Bodø, en by jeg er glad i og som er inne i en rivende utvikling.
Som ventet hang mange seg opp i en setning: «Bodø har også lenge hatt rykte på seg for å være en ganske korrupt by.» Flere av byens journalister er i harnisk over denne setningen. Noen tror det bryter med god presseetikk og snakker om Pressens Faglige Utvalg. Men det finnes ingen lover og regler mot å skrive en ufordelaktig setning om Bodø.
Spesielt ikke når den er sann.
Tuppen og Lillemor
Flere journalister i Avisa Nordland og Bodø Nu har hevdet at jeg farer med syltynne anklager. De vil ha konkrete eksempler.
Den sentrale personen i publikasjonen Bodø Nu er, og har alltid vært, Geir Are Jensen. Han er (ifølge seg selv) en nær venn av Stormen-direktøren Rolf-Cato Raade. I fjor høst, rett før åpningen av Stormen, portretterte Jensen sin kompis. I ingressen står det: «Noen uker før åpningen fikk Rolf-Cato Raade tilbud om å bli ny direktør for Royal Scottish National Orchestra.»
Virkelig? Fikk en mann med så lite relevant erfaring, og som hadde gjort seg så upopulær som leder for Nordnorsk opera og symfoniorkester i Tromsø tilbud om en så prestisjetung stilling?!
Royal Scottish National Orchestra vet jo svaret. Til meg avviser kommunikasjonsavdelingen ved RSNO kategorisk at de har tilbudt Raade denne stillingen. «Raade wasn’t offered the post.»
Hvorfor sier Raade da, i samme intervju, ført i pennen av Geir Are Jensen: «Jeg kjente spenningen i kroppen. Det ble noen netter med lite søvn. Men taimingen ble totalt feil. Det er Bodø og Stormen som gjelder. Punktum! Men det er faen så typisk at noe sånt dukker opp like før vi skal åpne dette huset… Jeg grubla fælt.»
Noen lyver her. Jeg tviler sterkt på at det er Royal Scottish National Orchestra.
Det som er «faen så typisk» er at Geir Are Jensen bruker Bodø Nu til å fronte sine venners agenda. Bodø Nu har siden trykket en rekke saker om direktøren for Stormen. Disse handler for eksempel om at Rolf-Cato Raade måtte avbryte sydenferien for å gå på konsert i Stormen (sjekket ikke direktøren programmet før han dro!?). Den siste gladsaken kom for et par uker siden, da Rolf-Cato Raade «slo til», under Bleken-utstillingen i Harald Bodøgaards galleri.
Er det virkelig slik kunst skal anskaffes til et nytt offentlig prestisjebygg som kostet 1,2 milliarder kroner? Ved at Stormens direktør får en plutselig innskytelse på en utstilling hos sin gode venn galleristen Harald Bodøgaard, som dessuten er utnevnt til kunstnerisk konsulent for Stormen?
Etter åpningen har det for øvrig bare vært én profesjonell kunstutstilling i Stormen (bortsett fra en utstilling med autodidakter). I sommer ble arbeider av Oscar Bodøgaard, som er den avdøde faren til Harald Bodøgaard, utstilt i Stormen. Bodøgaardene har allerede sitt flotte Galleri Bodøgaard, som forresten også er det offisielle galleriet til Musikkfestuka, der Rolf-Cato Raade i sin tid var leder. Var dette virkelig dette den eneste kunsten som var å oppdrive i byen, for ikke å si i regionen, Norge, Europa eller verden?
Kunstnermiljøet i Bodø begynner seriøst å lure på hva som foregår. Skulle ikke Stormen inkludere byens, for ikke å si hele regionens kunstmiljø?
Er Stormen i trygge hender?
Her kan du lese Rolf-Cato Raades tilsvar til påstandene.
Bodø har fått bygget kanskje landets fineste kulturhus. Men er driften av dette fantastiske bygget, som årlig vil koste Bodøs befolkning 30 millioner, under kontroll? Jeg tok kontakt med Bodø kommune for å få noen svar rundt Stormens økonomiske styring. Spørsmålene dreide seg om hvorvidt stillinger og oppdrag var utlyst i tråd med regelverket.
Kommunens økonomiske ledelse, som for øvrig opptrådte profesjonelt, kunne ikke svare. Stormen er nemlig et Kommunalt foretak (KF), og direkte underlagt bystyret og styret i Stormen, ved styreformann Jakhelln.
Mine spørsmål var: Ble engasjementet til Raades gode venninne Beate Tverbak, som salgs og kommunikasjonsansvarlig, utlyst? Er konsulentoppdraget til Raades venn Ivar Kjøll, som er innleid for å gjøre strategiarbeid på vegne av Stormen, utlyst? Er oppdragene til reklamebyrået Big Picture/Beate Tverbak utlyst i tråd med reglene? Det bør i så fall være lett å dokumentere for Stormens ledelse.
Den nye økonomisjefen på Stormen heter Grete Bang Ingebrigtsen, og er ifølge Rolf-Cato Raade hentet «fra øverste hylle». Kan det ha en sammenheng med at hennes mann er eiendomsinvestoren og høyremannen Odd Emil Ingebrigtsen? Han var for øvrig lederen for det høyst kontroversielle opplegget rundt Rica-Scandic-hotellet, der Geir Are Jensen også var investor, ifølge Dagens Næringsliv. Avisen skrev for eksempel 16.09.2010: «Bodø Havn inngikk for flere år siden en avtale med en lokal investorgruppe i selskapet Havneutsikten, med profilerte bodøfolk som Høyre-politiker Odd Emil Ingebrigtsen, Gunnar Johansen, Geir Are Jensen og Jo Løvold på eiersiden. Det ble murret om både kameraderi og gutteklubben grei.»
La oss holde oss i Stormen. Bystyret driver ikke kontinuerlig oppsyn med Stormen. Dermed er kulturhuset og pengebruken der i realiteten kontrollert av to gode kompiser: Rolf-Cato Raade og Morten Jakhelln.
Ordføreren har et overordnet ansvar. Men som alle i Bodø vet: Ordfører Hjartøy har tette bånd til både Raade og Jakhelln. Stormen-skandalen dreier seg om at Raade og Jakhelln – med rådmann Jensen i en høyst pussig, og kanskje illegitim rolle som støttespiller, siden Stormen ikke er hans ansvar – har overprøvd byens folkevalgte, noe som kan koste Bodøs skattebetalerne 60 millioner kroner. Det eneste ordfører Hjartøy har foretatt seg i denne anledning, er å bagatellisere saken på vegne av sine gode venner. Da bystyret kritiserte Jakhelln, som plutselig hadde gjort seg helt utilgjengelig, var ordførerens reaksjon talende. Å kritisere Jakhelln var «respektløst», ifølge ordføreren!
Selv om jeg ofte har vært innom Bodø hele livet, er jeg er i bunn og grunn en utenforstående. I løpet av den siste uken har jeg skaffet meg oversikt over noen av byens viktige maktmiljøer. Det har vært som å se flere episoder av «Friends» i strekk.
Stormen, det er oss!
Etter at Rolf-Cato Raade ble ansatt som direktør for Bodø Kulturhus har han brukt mye energi på å bli suveren enehersker i Stormen. For å oppnå dette har han benyttet sine kompiser i posisjon, og kvittet seg med folk han risikerte å måtte dele makt med.
Jeg har sjelden registrert at Bodø Nu har gjort noe som minner om kritisk journalistikk om noe. Det er stort sett Heia, Heia Bodø! Men det finnes ett unntak. I august i fjor trykket nemlig Bodø Nu en sterkt kritisk vinklet artikkel mot en person som hadde vært involvert i leder- og utviklingsgruppen for Stormen.
Denne personen søkte på jobben som biblioteksjef i Stormen. Vinklingen til Bodø Nu var: søkeren hadde vært med på å utforme stillingsutlysningen som hun nå selv søkte på. Alle som ble intervjuet, og satt med kunnskap om saken, avviste problemstillingen. Søkeren hadde ikke hatt noe å gjøre med denne arbeidsoppgaven.
Svarene fikk imidlertid ikke Bodø Nu til å endre vinkling. For Bodø Nu, den kritiske vaktbikkja som passer på at ting går riktig for seg i Bodø, hadde fått ferten av uheldige dobbeltroller og inhabilitet!
Den eneste plausible forklaringen på artikkelen ligger i vennerelasjonen mellom Raade og Geir Are Jensen. Raade ville ikke ha vedkommende søker på Stormen. Han trives tilsynelatende best i selskap av gode, men underdanige venner.
Er det virkelig slik dere vil ha det, Bodø?
Hvordan står forresten saken rundt Bodø Rythm Group? De tre musikerne i BRG er i praksis er utestengt fra sin arbeidsplass, altså Stormen. Raade har ikke lagt skjul på at han vil bli kvitt dem (men kanskje ikke pengene som følger med fra Bodø kommune). Siden i fjor høst har de tre hevet vanlig lønn, uten å ha anledning til å arbeide. Advokater som arbeider med dette, sier de aldri har sett maken til klønete saksgang og brutal personalbehandling. Ingen bør bli forbauset om sakene ender i retten.
Og hvorfor sluttet tre i Stormens toppledelse – 50 prosent av toppledelsen – på kort tid, uten å ha nye jobber å gå til? Etter å ha snakket med mange involverte, er det åpenbart at forklaringen ikke er så enkel som det ble framstilt i Avisa Nordland. Stillingsbeskrivelser og ansvarsområder er nøkkelord.
Forresten, hvorfor er rådmann Rolf Kåre Jensen involvert i Stormen-beslutningene, som da driftsformen ble endret bak ryggen på Bodø bystyre? Som Kommunalt Foretak er jo Stormen ikke engang underlagt rådmannen? Hvorfor skyver styreformannen rådmannen foran seg, i møtet med kritikken rundt Stormens driftsmodell, ved å vise til at rådmannen er blitt løpende orientert» (AN, 08.05.2015)?
Uansett, det er nå et rent vennelag som styrer Stormen. Det har alvorlige implikasjoner. Hvem skal for eksempel ansatte kunne snakke fortrolig med, eller varsle til, når alle vet at styreformann, ordfører og direktør er kompiser?
Slike forhold avler underdanighet og frykt. Folk tør ikke å stå fram, verken internt eller offentlig. De vet det vil koste, ikke minst yrkesmessig, å legge seg ut med byens maktelite. Dette gjelder også samarbeidsparnere. De må holde på serviliteten, ellers er de ute. For alle som befinner seg lenger ned på rangstigen vet hvor de har sin lojalitet: Hos hverandre.
Et naturlig spørsmål i denne sammenheng, og som i høyeste grad angår Bodøs befolkning er: Hvem har egentlig ansvaret for å passe på at Stormen drives forsvarlig økonomisk?
Er det bystyret? De får jo bare presentert et budsjett. Skal noen kunne vurdere dette, må de jo inn å se hvordan pengene blir brukt på kontonivå, krone for krone. Bystyret arbeider selvsagt ikke slik. Og siden Stormen er ny, har man heller ikke noe sammenligningsgrunnlag. Det er altså Stormen-.styret, ved kompis og styreformann Jakhelln, og direktøren selv, som passer på.
Mange har jo allerede reagert på at hele Stormen-staben i løpet av noen få måneder har vært på kostbare studieturer til London, København og Reykjavik. Resten av byens kulturliv går tross alt på sparebluss.
Bodøs problem
Min kommentar skapte en viss storm i Bodø, på grunn av én setning: At byen hadde ord på seg for å være ganske korrupt. Tenk at en som ikke engang er bodøværing kan si noe slikt! var reaksjonen fra flere av byens journalister, som dermed forsøkte å være en buffer mellom meg og byens mektigste.
Reaksjonen til Anne Grenersen, journalist i Avisa Nordland er temmelig bisarr. Fyrt opp av misforstått lokalpatriotisme kaller hun meg en «sladrekjerring av verste sort.» Resten av plassen bruker hun på å underbygge inntrykket av at mye ikke er som det skal i Bodø: «Hvis noen fortsatt tror at saker avgjøres når de kommer til behandling i formannskapet er de enten blåøyde, særdeles dårlig informert, eller de lever i sin egen verden.» Det er svært nærliggende å forstå dette slik: Saker avgjøres i hemmelighet og via kanaler som er skjult for offentligheten.
Grenersen trekker også fram at Bodø er Norges fremste frimurerby, med de implikasjoner det har. Like fullt ber hun meg om å holde kjeft. En observant leser (Hans Holdahl) skrev her om dagen et leserbrev i Avisa Nordland der han spurte «Kan det tyde på at AN sitter inne med lokal informasjon som burde deles med offentligheten?»
Også Helge Grønmo i Avisa Nordland har kommentert min spaltetekst: «Byens kulturelle storstue styres av en kameratgjeng. Styreleder Morten Jakhellln er god venn med direktør Rolf-Cato Raade. Den nye salgssjefen, Beate Tverbak, er god venninne med begge. Byggets kunstneriske konsulent Harald Bodøgaard er også inne i denne kretsen. Sammen med flere andre. Dette er noe alle vet. Og det snakkes om det på byen.» Grønmo, som framstår som en fornuftig fyr, forklarer imidlertid handlemåten med «dårlig dømmekraft». Men hvor dårlig dømmekraft kan sentrale maktpersoner i Bodø egentlig praktisere før det får konsekvenser?
Lørdag skrev også den gode Stein Sneve i Avisa Nordland om debatten min kommentar har skapt. Han skriver at det «selvfølgelig er helt riktig» at Bodø har ord på seg for å være korrupt. Men han mener problemet var større før.
Sneve påpeker også at Avisa Nordland har skrevet om flere av sakene jeg nevner. Det er korrekt, men etter mitt syn kunne og burde Avisa Nordland være langt mer pågående og offensive overfor maktmiljøene i byen. Når høyst kritikkverdige forhold avdekkes kommer et blaff. Så fortsetter alt som før. Politikere og styreledere som burde gått av, sier at de «godt kan legge seg flat.» Det gjorde rådmann Jensen i bystyret da momsskandalen rundt Stormen ble avdekket. Ingen visste bedre enn han selv at det var et spill for galleriet. For ingenting skummelt skjer når man kjenner alle med makt i Bodø.
Geir Are Jensen og Bodø Nus reaksjon på min spalte om Bodø, var å sende et stort barn med fortid i Se og Hør etter meg, med en kommentar som ikke engang hadde passet i Se og Hør (Jeg har nok bodd for lenge i Oslo! Jeg kan umulig være noen journalist eller forfatter! Når jeg skriver én ufordelaktig setning om Bodø!)
Kommentatoren, som kaller seg Rune Nilsen, og Bodø Nu er den perfekte match.
Geir Are Jensen er kanskje en vellykket forretningsmann. Men jeg synes ikke han fortjener å kalle seg en pressemann. Hans blekke burde vurdere å skifte navn fra Bodø Nu til Bodø Nuvel. Bodø Nu fortjener ikke lesernes tillit.
Her kan du lese hva Bodø Nu sin redaktør svarer på påstandene.
Stormen saloon
En som har dekket Bodøs kulturliv som profesjonell journalist i årtier, beskriver det slik til meg: «Bodø er en by der også kulturlivet er preget av sterkt kameraderi og dobbeltroller. Det handler om å skaffe seg selv og sine egne fordeler. Holder man seg ikke inne med de riktige personene, får man verken jobb eller oppdrag. Bodøs kulturliv er som en bakteriekoloni i et reagensrør. På innsiden har alle det fint, helt til de drukner i sin egen skit. Bestemmelser tas stort sett i det skjulte. Folk er livredde for å snakke, for de vet de vil bli straffet for det.»
Journalisten velger å være anonym, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. To dager etter at min spalte hadde vært på trykk, møtte en venn av meg Rolf-Cato Raade etter en Sondre Lerche-konsert i Stormen. Raade var rasende, tok et jerngrep rundt håndleddet til vedkommende og skjelte ham ut. Han sa blant annet, foran mange vitner: «Det er du som er informanten til Strøksnes!»
Episoden var selvsagt høyst ubehagelig og ekstremt upassende, for en mann som faktisk har servert Stormen en allerede anerkjent litteraturfestival (Det vilde ord) på et sølvfat. Han fortjener å bli anstendig, for ikke å si respektfullt behandlet av Rolf-Cato Raade.
Dessuten er påstanden bare tull. Alt av detaljer i saken jeg skrev var fra Avisa Nordland, NRK Nordland og YouTube-opptak fra møtene i Bodø bystyre (anbefales).
Det mest interessante er Raades språkbruk og fokus. En Stasi-offiser ville gjort det med større eleganse. Direktøren for Stormen opptrer mer som eieren av en saloon og bordell i det ville vesten – i tiden før lov og orden ble etablert. Mens bladfyken med hatten på snei, altså Geir Are Jensen, løper etter og noterer det maktpersonene ber ham om.
Høyst kritikkverdige forhold rundt Stormen er avdekket. Raade reagerer som en mann som er vaksinert mot kritikk. Og når slik oppstår, uansett hvor selvinnlysende rettferdig den måtte være, er eneste prioritet å drive klappjakt på en «tyster». Episoden svekker ikke akkurat inntrykket av at Stormen er ute av kontroll.
Noen burde for øvrig se nærmere på hvorfor Raade og Jakhelln var så oppsatt på å endre modell for Stormen. Om det var stuerent og uproblematisk, kunne de vel bare lagt det fram for bystyret? Dette handler om hva Stormen skal være. Det handler også om makt. Om utleiemodellen hadde blitt fulgt, måtte Stormen hatt flere egenproduksjoner og lånt ut lokalet i større grad. Nå kan de involverte late som om de har sin egen private bedrift.
Les også: Jakhelln kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen.
Bodø er full av smarte, rause og flotte folk, som har mer enn nok selvtillit på egne og byens vegne. De trenger kritisk journalistikk, ikke patriotisk nonsens som dekker over hva som egentlig foregår. Ikke underdanig smisk og en endeløs rekke gladsaker der alle skjønner at noe skurrer, men ingen får svaret ved å lese avisene.
Det gjelder ikke minst alle byggesaker, der de med penger så ofte får omgå regler og reguleringsplaner, i saker der det hagler av inhabilitet og dobbeltroller. Men det blir det ikke plass til å gå nærmere inn på her.
Når Bodø skal gå fra stor småby til liten storby trenger den kritisk journalistikk og uavhengige ressurspersoner som ikke er bundet opp av lojalitet eller egeninteresse. Uten slike komponenter er byen, og byens majoritet, ute å kjøre. Et fungerende demokrati er avhengig at denne rollen fylles av noen. La oss håpe Avisa Nordland, og kunnskapsrike, oppdaterte folk på universitetet, klarer å gi byen dette.
Er Bodø korrupt? I min opprinnelige kommentar om Bodø sa jeg faktisk ingenting om det. Jeg skrev at byen hadde «ord på seg blant mange» for å være korrupt.
Korrupsjon kan være så mangt. En type korrupsjon er at folk med makt, spesielt i offentlige stillinger, gir hverandre urettmessige fordeler og særbehandling. Selvsagt skjer dette i Bodø, som de fleste andre steder, i dag.
Har det utviklet seg en spesielt uheldig kultur i Bodø, en kultur preget av kameraderi, nettverk, vennskap, dobbeltroller og inhabilitet? Svaret på det spørsmålet greier antagelig de aller fleste som har lest dette debattinnlegget å besvare selv.
Morten Strøksnes