Har vi råd til å si nei til Bodø? spør politiker i Steigen

Legge ned: Hvem har lyst til å flytte til Steigen, hvor vi tenker på å legge ned mange tilbud? Da må det da være bedre å få drahjelp fra Bodø. Illustrasjonsfoto

Legge ned: Hvem har lyst til å flytte til Steigen, hvor vi tenker på å legge ned mange tilbud? Da må det da være bedre å få drahjelp fra Bodø. Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Leserbrev:Kommunene har mange oppgaver som skal utføres for sine innbyggere, deriblant skole og helsetjenester.

Dette er fagområder som krever store ressurser og ekspertise.

Etter hvert som samfunnet utvikles kommer det hele tiden nye krav for slike tjenester.

Mange små kommuner som Steigen, sliter med disse kravene. Det stilles helt andre krav til sterke fagmiljø, til spisskompetanse og bredde enn før. Får å møte disse kravene har vi måttet gå sammen i interkommunale avtaler. Avtalene blir dyre i lengden, men vi er lovpålagt oppgavene, og alene klarer vi ikke det.

Hører fra nei-siden at nå må vi stå på sammen for å få «skuta» på rett kjøl, men det har vi jo prøvd de siste 10–15 årene … uten resultat!

Vi kan ikke bare leve på luft og kjærlighet og identitet.

Det som er neste steg hvis vi står alene er massive nedskjæringer i både skole og helsevesen til høsten. Hvem har lyst til å flytte til Steigen, hvor vi tenker på å legge ned mange tilbud? De kommer ikke hit bare for naturen og friheten. Folk forventer gode tjenester der de skal bo og leve.

Mange fra nei-siden mener at større kommuner truer lokalsamfunnet, lokal identitet og lokale tjenester.

Dette er snarere tvert imot! Kommunereformen gir små kommuner en anledning til å sikre sykehjemmet eller skoler for nedleggelse.

Her kan vi se til Skjerstad, da de kom sammen med Bodø.

Jeg kan ikke se at vi har mer råderett alene, med den trange økonomien og alle avtaler i øst og vest, vi er på mange måter «helt låst alene». Rådmannen har lagt frem sine anbefalinger ut fra 10 kriterier som kommuner måler sine «levedyktighet» på. 7 av 10 kriterier skårer vi på rødt, som vil si at vi ikke klarer oss alene. Dette er en rapport som jeg har tillit til.

Hvorfor skal vi slå oss sammen akkurat nå, spør mange. Hvorfor kan vi ikke vente og se?

Regjeringen har lagt opp to løp for kommunesammenslåing. I dette første løpet får kommunene som slår seg sammen økonomiske fordeler.

I løp to vil Stortinget trekke opp egne kommunegrenser. I løp to er tilbudene utgått på dato. Det er også viktig å huske på at en folkeavstemning kun er en rådgivende. Resultatet av en folkeavstemning er ikke bindende for kommunestyrene. Lokal enighet er ønskelig, men ikke et krav.

Det blir brukt ord som tvang i forhold til sammenslåing av nei-kommuner. Et vedtak på Stortinget er ikke tvang, men en demokratisk handling uført av delegater som vi alle har stemt inn.

Til slutt vil jeg si litt om identitet.

Når vi snakker om å dra til Kjerringøya, så sier vi ikke Bodø, men Kjerringøy.

Når vi snakker om folket, snakker vi om folket fra Kjerringøy ikke folket fra Bodø.

Vi er Steigværinger og det tenker jeg vi fortsatt vil være selv om vi blir en del av Bodø. Bodø kommer ikke til å «robbe» oss og stenge tunnelen.

Vi Steigværinger er et sterkt folkeslag som vil bestå, med kampmot og masse kultur! Identiteten vår er ikke kommunegrensene, det er vi, menneskene som er Steigværinger!

Med så mange taletrengte Steigværinger så tror jeg ikke at vi blir en stille og usynlig del av Bodø kommune.

Det vil blåse en varm og sterk kulturell vind mot Bodø, og de vil fortsatt merke oss skal dere se. Dermed vil vi være et godt tilskudd til Bodø i vinden.

Magne Karstein Vik, kommunepolitiker og ekte Steigværing!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags