Hvem er de virkelig kriminelle?

Fengsel: Slik dagens fengselssystem fungerer, fører det til mer kriminalitet, ikke mindre.

Fengsel: Slik dagens fengselssystem fungerer, fører det til mer kriminalitet, ikke mindre.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LeserbrevI forbindelse med dagens kriminalpolitiske debatt, vil jeg gjerne komme med noen refleksjoner. Man debatterer og setter i gang tiltak for å øke sjansen for kriminelle gjengangere blir produktive og positive samfunnsborgere. Det er en kjensgjerning at det nåværende system innen kriminalomsorgen ikke har noen, eller minimal rehabiliterende virkning. Det legges fram god dokumentasjon på at de innsatte blir enda mindre rustet til å møte samfunnet på en konstruktiv måte. Statistisk ser vi at 70–80 prosent tilbakevender til fengsel innen to år etter løslatelse.

Hvor skal dette ende? Og hvor er de virkelig kriminelle? Jeg vet at et av svarene definitivt er klasseskillet i samfunnet. Om man setter det litt på spissen kan man si at det demokratiske Norge har en maktelite som lever av de aller svakestes elendighet. 45 prosent av alle kvinnelige innsatte har blitt utsatt for seksuelle overgrep innen nære relasjoner, og ble rusavhengige alt som barn. Det er også en kjensgjerning at overvekten av norske innsatte, har hatt vanskelige oppvekstvilkår, som omsorgssvikt, mishandling og overgrep av ulik art. De har også relativt sett meget lav utdanning. Mange sliter i tillegg med ulike psykiske lidelser. Man registrerer også at andelen flyktninger og innvandrere som er innsatt, ofte er traumatiserte og krigsskadde fra hjemlandet.

Hvor er hvitsnippene? Hvor er de kriminelle multinasjonale næringstoppene? Hvor er de kyniske narkotoppene? Og sist, men ikke minst, hvor er voldtektsforbryterne og de pedofile?

Hvorfor er det slik at fengslene våre blir fylt av ressurssvake, flyktninger, rusavhengige, de som sliter psykisk, de misbrukte og de sviktede? Eller av dem som på en eller annen måte ikke passer helt inn i A4-boksen i det sosialistiske og politisk korrekte samfunnet. Diskriminering ser man også av individer som er litt annerledes, kanskje tilknyttet en MC-klubb. Det virker som om alle som ikke passer helt inn i saueflokken, skal angripes og undertrykkes, samt forhåndsdømmes etter alle kunstens regler. Det er helt klart lettere for politiet å sparke inn ei dør hos et par rusmisbrukere, eller individer/grupper som står litt utafor samfunnet, enn å komme inni privatlivet til for eksempel en advokat, en hvitsnipp, en frimurer en politiker, eller et anna menneske i maktposisjon.

Hvor er hvitsnippene? Hvor er de kriminelle multinasjonale næringstoppene? Hvor er de kyniske narkotoppene? Og sist, men ikke minst, hvor er voldtektsforbryterne og de pedofile? Det må ikke bli slik at folks flest tror at alle innsatte er farlige mennesker, slik at de får assosiasjoner til onde og syke mennesker som Anders Behring Breivik. Traumer fra barndom, avhengighet og overgrep trenger behandling. I dag blir disse menneskene låst inne på en 6 m² stor celle, uten noen form for oppfølging, eller behandling, og sykdomsbildet blir ytterlige forverret. Samfunnet får da tikkende bomber tilbake.

Hva er til det beste for samfunnet, individet selv og samfunnsøkonomien? Jeg vet av erfaring at rehabilitering, behandling og utdanning er tre av svarene på disse spørsmålene. Det virker både forebyggende og reduserer samfunnskostnadene. Selv har jeg gått inn og ut av anstalter og fengsler siden jeg var 14 år, og har fulgt denne utviklingen meget tett. På nuværende tidspunkt ser det dystert ut for lille Norge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags