Dyrevelferd – ikke industrilandbruk

God dyrevelferd å være ute.

God dyrevelferd å være ute. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet som kommer fram i den såkalte «grisefilmen» på NRK Brennpunkt er ingen overraskelse, men et resultat av en villet politikk. Når man legger opp en politikk der det viktigste er å produsere billigst mulig mat, og virkemiddelet som blir brukt er å bygge opp størst mulig bruk, der dyr blir sett på som ting som skal produseres fortest mulig, når man før eller senere et punkt der dyrevelferden blir taperen.

Løsningen for jordbruket er ikke å innta offerrollen, men å kjempe fram en ny politikk. Man kan kjefte på filmskaperen og man kan nekte de bøndene det her gjelder å drive med dyr. Men endres ikke politikken vil det komme nye tilfeller. Det kan ikke verken jordbruket forbrukeren eller samfunnet være tjent med.

Jordbruket i Norge skal ha god dyrevelferd. Vi må innse at skal vi få det til, så koster det tid og penger. Bonden må ha ei tilstrekkelig inntekt, sånn at det er tid til å bruke nok tid på dyra. Grensen mellom dyrehold og industri må være ved dyrets død, ikke før.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har løsningen. Vi har hatt den i vårt primærkrav over år. Vi må bruke tilskuddene i jordbruket på de bruksstørrelsene som kan gi den nødvendige tiden til dyra.

Regjeringen Solberg åpnet opp for fullstendig overgang til industrilandbruk i 2014. Å løfte taket i melkeproduksjon til 900 000 liter er et eksempel på industrilandbruk. Å fjerne eller løfte takene på tilskudd og å ta pengene fra de små og mellomstore brukene er måten å finansiere innføringen av industrilandbruk på. I rettferdighetens navn skal det sies at det i de to siste jordbruksavtalene er gjort forsøk på å bøte på noen av skadene fra 2014-oppgjøret.

Løsningen på å få gjennomgående god dyrevelferd i det norske jordbruket er å sette nye, reelle tak på produksjon, og på tilskudd på antall dyr, antall dekar og totalt tilskudd pr. foretak. En må rett og slett slutte å premiere stordrift. Det er grense for hvor mye det kan «effektiviseres» før det går ut over den tiden bonden har å bruke på dyrene, dvs. at det går ut over dyrevelferden.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener produksjonstaket for melk skal legges på 450 000 liter melk, og taket på tilskudd for husdyrtilskudd settes på 50 kyr, men med klar prioritering av små og mellomstore bruk gjennom driftstilskuddet og innføringen av strukturtilskuddet i 2018. Med tak på tilskudd til areal og tak på totalt tilskudd pr. foretak, så vil en få stoppet premieringen og oppbyggingen av størst mulige gårdsbruk og lagt til rette for driftsmåter som ivaretar krav til dyrevelferd og løser noen av klimautfordringene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags