Tilbake til framtiden

I Bodø er det nesten ubegrensa potensial for utmarksbeite. Til sammen nesten 9000 dyr beite minst 8 uker i Bodøs utmark, og det er plass til ei mangedobling av dette.

I Bodø er det nesten ubegrensa potensial for utmarksbeite. Til sammen nesten 9000 dyr beite minst 8 uker i Bodøs utmark, og det er plass til ei mangedobling av dette. Foto:

Av
DEL

KronikkVerden trenger mer mat til en stadig økende befolkning. FNs prognoser viser at verden fram mot 2050 vil trenge 60 prosent mer mat. Men samtidig vises det til at vår evne til å produsere mat blir satt under stadig kraftigere press. Bruk av utmarka er nøkkelen til økt matproduksjon, mener Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke. « I en framtid hvor klimaendringene og befolkningsvekst setter matforsyning under press er det opplagt at mat produsert på ressurser vi mennesker selv ikke kan spise er en smart løsning».

I Norge har vi lite dyrka mark. Men utmarka, derimot, utgjør hele 95 prosent av landarealet. Omlag halvparten av dette er egnet som beite for husdyr. Skal matproduksjonen økes, må det gjøres med utgangspunkt i utmarksressursene. Det vi trenger er politisk vilje til å legge til rette for at det kan produseres mat i hele landet, og det betyr helt sikkert at staten må inn med økonomiske støttetiltak. Jeg mener det er helt riktig, fordi landet er avhengig av mat.

Klimaforskere spår at vi oftere vil oppleve ekstremvær i framtida, og det vil få konsekvenser for hva som blir å finne i butikkhyllene. God matberedskap er viktig, og det betyr at landet må ha lagt til rette for matproduksjon over hele landet. I fjor opplevde vi en langvarig tørke på Østlandet, mens i Nord-Norge bøttet regnet ned. Det viser at dersom matproduksjonen blir vanskelig i en del av landet, vil det være gode muligheter i andre deler.

Også organiseringen av den globale handelen gjør oss sårbare, på grunn av en stadig økende uro i verden, krigssituasjoner med påfølgende flyktningestrømmer, globale transportruter som kan ødelegges, handelsboikotter mellom land, etc.
Vi er nødt til å rigge oss for en langt større grad av selvforsyning, og ved behov ha en beredskap for å øke selvforsyningsgraden på kort varsel. Gjengrodde arealer tar lang tid å omstille til matproduksjon igjen, og nedbygde arealer kan aldri mer bli benyttet. Utmarka er en vesentlig del av de fornybare biologiske ressursene Norge har, og vi må som våre tidligere generasjoner forvalte ressursene på en slik måte at vi sikrer velferden også for framtidige generasjoner.

Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke sier det såpass kraftig at når man ikke bruker disse beiteressursene i utmarka er det å betrakte som et skjult matsvinn. Og det er et paradoks i en tid da vi kjemper mot matsvinn både fra dagligvareforretningene og restaurantbransjen.
Kanskje bør produksjonen endres fra noen få store industrialiserte storfebruk til flere mindre bruk. På den måten vil man fortsatt kunne ha et bærekraftig volum på både melk- og kjøttproduksjonen, og samtidig minske behovet for kraftfór ved at det faktisk blir mulig å utnytte utmarksbeitene. I vårt langstrakte land med variert landskap er bare en liten del av arealene godt egna til storskala volumproduksjon, mens utmarksbeitene kan utnyttes overalt.

I løpet av de siste 50 årene har landbruket endret seg dramatisk, og bruken av utmarksbeite har gått kraftig ned. Dyr på utmarksbeite er imidlertid både tids- og arbeidskrevende å følge opp, og økt tilgang på kraftfôr, kunstgjødsel og maskinteknologi har gjort det mer lønnsomt å ikke sende dyra på beite. Ny teknologi som virtuelt gjerde kan imidlertid gjøre det effektivt igjen å ta beiteressursene mer i bruk.
I Bodø kommune finnes ca. 25000 dekar dyrka mark, og et nesten ubegrensa potensial for utmarksbeite. Til sammen nesten 9000 dyr beite minst 8 uker i Bodøs utmark, og det er plass til ei mangedobling av dette. Dyr på utmarksbeite i Bodø kommune høstet 1,9 mill. fôrenheter i utmarka til en verdi av 6,7 millioner kroner pr. år. I tillegg kommer verdien av reinen som beiter i utmarka hele året.

Som kommune må vi i framtidig arealplanlegging sørge for at både dyrka mark og utmarksbeitene blir bevart, vedlikeholdt og på den måten være klare til bruk når det blir behov for å utnytte de igjen.
Nedbygging av matjord og utmarksbeiter må stoppes, og det må i stedet legges til rette for at matproduksjonsarealene blir vedlikeholdt for framtidig bruk. Det beste vernet er å bruke ressursene, for da beholdes den viktige og nødvendige kunnskapen som ligger i landbruksfaget.

  • Det er sommerferie, men det er også snart valg: AN har invitert alle de åtte partiene som stiller liste i Bodø til å skrive om politikk.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags