Gå til sidens hovedinnhold

Kvinnedagen redder liv

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg skriver dette i etterkant av årets kvinnedag, en dag som har betydd veldig mye for meg over lang tid. Kvinnedagen gjør meg sterkere. Det er en dag som motiverer engasjementet mitt, og en dag som får meg til å føle at jeg står stilt på samme rekke som medmennesker. Ikke bak, ikke foran, men på samme linje.

Mange velger å se forbi denne markeringen, en markering hvor man endelig kan rope for full hals at min kropp er min. Bare min. Folk velger å la seg irritere over denne dagen, hvor medmennesker blir satt i fokus og hvor stemmene våre roper høyere enn de som velger å undertrykke likestillingen.

Det er feil at det må en kampanje som #metoo til, for at jeg skulle tørre og skrive dette. Det gjør vondt at en dag som kvinnedagen må til for at jeg skal klare å si at jeg også har opplevd at min selvbestemmelsesrett, ble undertrykt. Likevel ser vi at kvinner kritiseres til stillhet for å være åpne om hva vi opplever. Derfor er det så viktig at man står opp for hverandre. Både for at skylden aldri skal legges på et offer, og for å senke terskelen for å be om hjelp. Det er aldri ens egen feil at man blir utsatt for noe man ikke har medbestemmelse i. Det kan aldri bli sagt nok.

Når vi står opp for hverandre, bringer det samfunn sammen. Det åpner for debatt. Det senker terskler, og det reduserer tabu. Markeringer som kvinnedagen redder liv. 

Kommentarer til denne saken