Kolossalstatue av dikterpresten Petter Dass

Av
DEL

LeserbrevPå Helgelandskysten i Herøy kommune planlegges det nå å reise en kjempestatue av dikterpresten Petter Dass (1647 – 1707). Høyden er anslått til 10 meter og den skal plasseres på et skjær ute i leden slik at sjøfarende folk kan betrakte den brave og hissige sognepresten i all slags vær. Utgangspunktet er en liten portrettstatuett av Petter Dass, et sent arbeide av Gustav Vigeland, som en lokal kunstner skal «blåse opp» i monumental størrelse. Siden det har gått 70 år siden Vigeland døde er den opphavsrettslige beskyttelsen opphevet, men en bruker må søke BONO om brukerlisens.
Monumentet er kostnadsberegnet til 6,4 millioner kroner og skal stå ferdig i 2024. Tidspunktet er ikke tilfeldig valgt, for samme år har Bodø status som europeisk kulturhovedstad, og Petter Dass-monumentet blir sett på som et viktig bidrag til denne begivenheten. Den kunstneriske bearbeidingen befinner seg på et tidlig stadium, men kunstneren har laget noen montasjer der vi ser den digre statuen stående på et skjær. For å få et visst inntrykk av dimensjonene har han også plassert inn en liten menneskefigur ved foten av statuen. Det gjør virkelig susen.
En slik kolossalstatue i et maritimt landskap synes å ha antikke forbilder, spesielt fra Odysseens beretninger om den digre kyklopen Polyfemos, som var havguden Poseidons sønn. Beretningen forteller at Polyfemos bare hadde ett øye i pannen og at han var menneskeeter. Nå var Petter Dass verken enøyd eller kannibal, men ryktene fra de dager omtalte ham som både trangsynt og en plageånd for sine sognebarn, spesielt om de var fattige og av hunkjønn. Han så hekser over alt.
Når så mye er sagt, er det på tide å ta kunstner Frode Mikal Lillesunds monument-utkast nærmere i øyesyn, nå med et binokulært blikk. Vigelands portrettstatuett i bronse er 69,6 cm., med en sokkel som nesten er dobbelt så høy som figuren. Det gir sognepresten en ruvende og dominant positur. I kraft av sitt kirkelige embete og sin høye status som sognets moralske vokter er han løftet opp på et beherskende og hersende nivå. Det skulle bare mangle. Vigeland visste hva han gjorde med det grepet, han skjønte også at Petter Dass i sin kroppslige attityde måtte utstråle den dramatiske heftighet og styrke som heftet ved hans væremåte.
Selve portretteringen av Petter Dass har kunstneren Lillesund vært trofast mot. Den holder kunstneriske mål. Derimot er sokkelen blitt et miserabelt skue. Den er så kuttet ned og så uklar i sin form og funksjon at sognepresten virker sidrumpa og teologisk avstumpet. I Vigelands portrettstatuett er den høye sokkelen et sentralt virkemiddel. Den løfter dikterpresten opp på et imaginært parnass der han blir hyllet som kristen poet og kirkelig forkynner. Derfor den høye sokkelen.
Når Frode Mikal Lillesund minimaliserer sokkelen så fordamper også den kulturelle og symbolske dimensjonen ved Petter Dass. Jeg har stor sans for en kolossalstatue av dikterpresten, også plassert i maritimt miljø, men ikke med den krympede og forflatende sokkelen. Det statuen trenger er en høy sokkel, nødvendigvis ikke i samme form som hos Vigeland. Den kan også være støpt i betong eller et annet bestandig materiale, men ruve i høyden som et åndelig fyrtårn for sjøfarende folk i små og store båter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags