Kulturhovedstad uten formidling?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Så sitter jeg her, atter en gang, etter ei fantastisk kulturhelg i Bodø. Det er Bodø Biennale som har fått meg ut og nysgjerrig denne helga. Dansekunst og visuell kunst i tradisjonelle scene- og visningsrom, men også plutselige happenings, som virkelig var en kulturhovedstad verdig.

Men så åpner man avisa mandags morgen og håper at byens kulturjournalister har dekket dette, og blir igjen skuffet.

Kanskje står det noe på nett? Scroller og leter på an.no. Nei, der er det heller ikke skrevet et ord om festivalen.

Jeg blir provosert. Bruker mine kanaler i sosiale medier til å klage, og her renner det inn med støtte, folk er enig!

Men så blir jeg gjort oppmerksom på at det ble skrevet noe, om åpningen av Bodø Biennale i avisa på lørdag. Siden jeg ikke abonnerer på avisa, har jeg ikke fått det med meg. Og da er jeg jo ikke alene om det. Men jeg har tilgang til alle avisene elektronisk og sjekker derfor ut det som ble skrevet i lørdagens avis. Her er det en fin sak med bilder fra åpningen av Bodø Biennale på torsdag. Det skrives om forventinger og kort hva festivalen skal inneholde. Det er kjempebra.

Men at en så stor begivenhet som Bodø Biennale ikke får en nett-sak i mylderet av «landet rundt» saker og annet vas er for meg et under.

Så hva nå? Er det ikke journalister sin jobb å grave litt? Gå i dybden. Vise at man kan skrive om noe så vanskelig og «skummelt» som kunst. Er vi ikke litt lei av en generell omtale? Jeg savner en sulten kulturjournalistikk, som ønsker å dykke ned i materien og fortelle oss hva kulturbyen Bodø har å by på, sånn egentlig!

Er ikke Norges største ensemble for samtidsdans «Carte Blanche» viktig nok?

Hva med bestillingsverket «Hyper Hidro Sissy», som ble framført i vakre Rensåsparken? Ikke interessant nok?

Eller når det er «pølsefest» i sentrum, med «flytende Landskap» (ja om du hadde sett dem, ville du skjønt hva jeg mener med «pølsefest»)

Plutselig dukket det opp fargerike dansere som spredte godt humør med sine artige bevegelser, fengende og gjenkjennbar musikk. FLEKK ble skapt av dansekunstner Yaniv Cohen som en respons på nedstengingen av samfunnet pga coronapandemien. Målet er å spre danseglede til barn i en krevende tid og fortsatt overholde kravene til smittevern og avstand. Disse besøkte i dagene før festivalen startet også mange av byens barnehager, til stor glede og begeistring.

Festivalen var stor, med et godt og solid program, og veldig profesjonelt. Kunne nevnt flere arrangementer, men poenget er at byens eneste avis igjen, glimrer med sitt fravær. Jeg har tidligere tatt til orde for at kulturlivet i Bodø og omegn mangler mediedekning og interesse fra byens avis. Da ble det gitt flere grunner til at arrangement ikke ble skrevet om, og en av disse grunnene var antall kulturjournalister. Tid var en faktor. Nedgangen i antall lesere en annen. Men her tenker jeg at det blir en spiral hvor man enten bare kan la det surre rundt og gå, eller man kan bryte ut og prøve å gjøre endringer, helst til det bedre.

Skal det skapes kultur, må det skrives om kultur. Det må skapes interesse, debatt, provokasjon og begeistring. Og her har media et spesielt ansvar. Et viktig ansvar.

Når vi er så heldige at to bodødamer står på og lager en festival som er utrolig viktig! Den er viktig nå i tida før, men også i 2024 og ikke minst tida etterpå. En festival som knyter internasjonale bånd og setter Bodø på det viktige kulturkartet i Europa allerede. Kulturbyen Bodø trenger virkelig profesjonalitet på dette nivået og da bør det forventes at vår egen avis skriver om det. Bærer det fram! Løfter det byen får til fram i lyset. Slik at vi som bor her forstår at det har skjedd noe spennende her, noe viktig. Som man legger seg på minnet, slik at man må få med seg neste gang. Hvordan skal vi klare å forsvare at vi har fått status som Europeisk Kulturhovedstad, når vi ikke engang klarer å formidle til våre egne innbyggere det som skjer i byen og regionen vår.

Viktigheten av mediedekning er ekstra viktig nå, når kulturen blør pga epidemien.

« Kunst- og kulturlivet er en møteplass, et ytringsrom, et refleksjonsrom over hvem vi er som mennesker og hvilket samfunn vi lever i. Kunst- og kulturlivet er en arena hvor man gjennom deltakelse kan utvikle identitet og kreativitet og oppleve tilhørighet og felleskap. Alle komponenter som er vesentlig for å trives i et samfunn og redskaper for å mestre livet. Kunsten og kulturens positive virkninger for det enkelte menneskets helse og trivsel er i dag solid dokumentert gjennom forskning» heter det.

Bodø Biennale har i aller høyeste grad inneholdt noe for alle. De som vil delta, de som vil se på og betrakte, de som ikke visste de ville, men spontant fikk et møte med kunsten i bybildet. Arrangementene har vært rettet mot alt fra babyer (babydans) til pensjonister (rytmeverksted med «Groove»), og i lys av tidene vi lever i har også mye vært streamet live, slik at man kunne sitte hjemme i stua si og se på! I år har det vært et minimalt utvalg av kulturelle arrangementer, og festivaler er det nesten ingen som har turt å gjennomføre. Da fortjener de får som gjør det, all oppmerksomhet.

Kultur skaper magi. Kultur begeistrer. Kultur irriterer. Kultur forbanner.

Men kultur forener også. Kultur samler. Kultur inspirerer og engasjerer. Kultur beriker mennesker og gir oss tilhørighet.

Kan vi bli flinkere til å få kunsten og kulturen fram? Kan vi få formidlet alt det fantastiske som skjer her? Kan vi bli like stolt av kulturen i byen, som vi er av de sportslige prestasjonene?

På tide å legge bort unnskyldningene og ta tak i problemet! Så kanskje er vi der i 2024.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags