Bodø Jazz Open er et vakkert vårtegn i fornuftens grenseland

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KronikkOnsdag kveld åpner årets Bodø Jazz Open. Da jakter musikk- og festivalglade mennesker på de store opplevelsene. De som krever tilstedeværelse og konsentrasjon. Hvor det dukker opp noe uventet og fint. Til grenser som brytes. Til musikk som fargelegger. Det er øyeblikkets kunst – spontan og lekende. Du blir nysgjerrig og inkluderende. Du lærer ved å lytte – ikke ved å lese.

Jeg har hatt gleden av å besøke Bodø Jazz Open de siste årene, noe som har gitt mange flotte opplevelser. Når festivalen i år flyttes for første gang fra månedsskiftet januar/februar til mai, er det grunn til å forvente en enda mer interessant festival. Dette er nemlig gjort for å samkjøre Bodø Jazz Open med Maijazz i Stavanger og Trondheim Jazzfestival.

Dermed sikres samkjøringsgevinster som vil trekke enda større jazznavn til Bodø, og Bodø Jazz Open vil gjøre Bodøs søknad om å bli europeisk kulturhovedstad i 2024 enda mer attraktiv og interessant. Blant årets artister i Bodø opptrer f.eks. John Scofield, Emilie Nicolas, Al Di Meola, Sigvart Dagsland, Tord Gustavsen og Natalie Sandtorv på en eller begge de to andre festivalene.

Bodø Jazz Open har vært flinke til å trekke frem nye artister, ofte lokale. Når disse mikses med etablerte og kjente jazzmusikere med rik erfaring, teoretisk kunnskap og musikalsk dyktighet, gir dette inspirasjon og viktige impulser til unge talenter. Motsatt utfordrer unge talenter etablerte musikere med nye konstellasjoner, uttrykk og kryssing av sjangre.

Jazz er et liv i fornuftens grenseland, hvor det bygges broer mellom tradisjon og improvisasjon. Mellom den klassiske arven og samtidsmusikken. Mellom det lyrisk lavmælte og det kraftfulle og dramatiske. Mellom den sofistikerte eleganse og voldsomme utblåsinger. Mellom det lyse og det mørke. Mellom det lekne og det kontrollerte.

Det er typisk at mange eksperimentelle musikere har jazzba Bodø Jazz Open er et vakkert vårtegn i fornuftens grenselandkgrunn. Jazzens betydning for avantgarden i norsk og internasjonalt kulturliv, kan neppe overvurderes.

Det er nesten nøyaktig 50 år siden Miles Davis gikk i studio med blant andre Chick Corea, Joe Zawinul, Herbie Hancock og Wayne Shorter, og spilte inn klassikeren «In a silent way». Dette var en kompromissløs nyskaping som ble startskuddet, inngangsporten og monumentet for en ny elektrisk retning i jazzen. «Blir det for komfortabelt, må du komme deg unna», var Miles Davis’ egen kommentar den gang.

Men jazz er også en unik kunstform som skapes der og da, særlig på konsertene. Temaer kan terpes i øvingslokalet, resultatet kan foredles i studio, men det er på scenen at musikken virkelig kan utvikle seg og møte publikum. Det er mest av alt disse øyeblikkene som huskes og som gjenfortelles.

Jazz har historisk blitt oppfattet som en trussel og misbrukt i politiske kontekster. Rogaland Teaters storsatsing i vår, «Cabaret», viste oss Berlin på 20 og 30-tallet, med erotiske nattklubber og jazzklubber. Disse hadde ofte jøder som agenter for svarte musikere. De ble hardt rammet av nazismen som vokste frem, og den uariske jazzen ble forbudt.

Tiden vi lever i nå, har mange felles trekk med mellomkrigstiden, og de samfunnsendringer som skjedde da. Politikk og retorikk som for få år siden fremsto som ekstrem, er blitt den nye normalen.

Europa ris av populisme og fremmedhat, og 50 prosent av europeerne opplever i dag immigrasjon som den største trusselen. Det er viktigere enn noen gang å slå ring rundt våre felles verdier om ytringsfrihet og humanisme.

Jazzens har et annet verdisystem. Politiske spenninger og konflikter kan resultere i de forferdeligste ting. I musikken er slike spenninger en gave.

Kulturpolitikk kan ikke basere seg på markedsøkonomiske prinsipper alene. Dette er sårbare og uforutsigbare inntekter som kan undergrave det kunstneriske og kulturelle mangfoldet. Jazz som ikke genererer kapital, men som utfordrer samtiden og oss som publikum, kan være viktigere i en kulturell kontekst enn kommersiell omsettbar musikk.

Fra i dag og resten av uken skal vi bli utfordret av musikerne sin skaperkraft. I en tid hvor alt skal gjøres umiddelbart tilgjengelig, er derfor Bodø Jazz Open både viktig og nødvendig, og et vakkert vårtegn i Bodø. I fornuftens grenseland.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags