Liverpool har hatt stort hell med sitt år som europeisk kulturhovedstad; vi gjenvant vår selvtillit og ble forelsket i vår egen by igjen

Bildetekst

Bildetekst

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerI 2011, åpnet Museum of Liverpool i byens Verdensarvutpekte Havneområde, tre åretter at byen var Europeisk Kulturhovedstad.

Der vil du finne følgende referanse til Liverpools «vonde, gamle dager»: «De burde sette opp et gjerde rundt Liverpool og kreve inngangspenger. For byen har uheldigvis blitt et utstillingsvindu for alt som har gått galt med britisk byer» (The Daily Mirror, 1982).

Spol raskt fram til juli 2018, 10-årsjubileeet for Liverpools år som Europeisk Kulturhovedstad. Liverpool-biennalen, Storbritannias største utstilling for visuell kunst, har åpnet. Den understreker Liverpools posisjon som Storbritannias ledende by for visuell kunst, etter London. Utstillingen av terracota-krigere på Liverpool Museum fortsetter å trekke store tilskuermasser.

Museum of Liverpool er vertskap for ens tørre utstilling om John og Yoko, mens Sir Paul McCartney gjenoppsøker sine røtter i en umistelig episode av «Car share karaoke» med James Corden. Hant spillte enda en “overraskelseskonsert” på the Cavern 26. juli. Denne sommeren nådde også Liverpool finalen I Champions League, og tre spilelre fra byens fotballag spilte i semifinalene under VM I fotball.

Det var selvfølgelig ikke bare det å være Europeisk Kulturhovedstad som endret Liverpools skjebne. Alt tidlig på 1990-tallet hadde et nytt politisk og næringslivsmessig lederskap begynt å vende om på Liverpool, og investorer begynte å se byens potensial. Men beslutningen om å søke om å bli Europeisk Kulturhovedstad på slutten av 90-tallet signaliserte en dristig ambisjon fra Liverpools side om igjen å bli en ledende, europeisk by.

Ti større byer deltok i den britiske konkurransen om å bli Europeisk Kulturhovedstad i 2008 og Liverpool regnet ikke med å vinne (Newcastle var ansett som favoritt). Men man følte at en søknad om i det minste endte med at man ble med på kortlisten ville signalisere at Liverpool var på rett spor.

Til slutt – og det bør Bodø merke seg – førte en kombinasjon av sterk lokal støtte for søknaden og en følelse av at Liverpool kunne få mer ut av sin søknad til at juryen lot seg overbevise. Når vi nå ser tilbake, ga det å bli europeisk Kulturhovedstad (avgjørelsen ble annonsert i 2003) en rekke allerede planlagte, strategiske prosjekter og ideer en klar «sluttlinje» å sikte seg inn på.

Det var sammenstillingen av disse prosjektene til en sammenhengende plan for endring – der man involverte innbyggerne, politikerne og ulike partnere – som skulle få en så sterk innflytelse på byens framtid. Det hjalp Liverpool med å skape en ny, positiv fortelling for byen, slik at den endelig kunne stige ut av den giftige fortellingen om sosialt forfall som hadde plaget Liverpool gjennom 70- og 80-tallet.

Det er en viktig lærdom for Bodø og Nordland: Evnen til å skape en ny fortelling for byen, og å kombinerer fysiske og kulturelle endringer. Det er hva du trenger å gjøre, stilt overfor de utfordringer og de muligheter du har.

Kombinasjonen av påtvunget endring – den nye flyplassen - og muligheten for å lage et forsterket signalprogram - det å bli den aller første Europeiske Kulturhovedstad i Arktis – er en sjanse som bør gripes med begge hender.

Kultur alene kan ikke utgjøre hele forskjellen, selv om det er vanskelig ås e for seg en vellykket by som ikke også har et sterkt kulturliv. Det handler om måten det kulturelle programmet kan kobles mot alle de andre agendaene på. I Liverpool 2008 hadde vi et storstilt, kulturelt program – et par besøk fra The Beatles (a little help from our friends), Simon Rattle (Liverpool-gutt) som dirigerte Berlin-filharmonikerne, Tall Ships, MTV music awards og en større utstilling av Gustav Klimts arbeider.

Å, og en gigantisk edderkopp som vandret rundt i Liverpool sentrum i tre dager og tiltrakk seg store folkemengder, opp til flere hundre tusen. I tillegg til disse aktivitetene, som stjal overskriftene, hadde vi store fellesprosjekter som involverte lokalbefolkningen. Vårt «08 Frivillige» satte standarden for framtidige frivilligprogrammer for Europeisk Kulturhovedstad.

Offentlig kunst spritet opp nabolag og lot folk bli involverte i tiltak som endret lokalsamfunn. Drosjesjåfører og ansatte på nattklubber ble dratt med som kjerneambassadører for Liverpool – 98 prosent av besøkende sa de hadde fått en fantastisk velkomst.

Ettervirkningene har ikke vært så verst heller. I årene mellom 2008 og nå har vi tatt imot de gigantiske dokkene fra Frankrikes Royale de Luxe (de besøker oss for tredje gang I oktober), vi har vært den neste britiske by med en egen paviljong på Shanghai World Expo, vi har blitt en UNESCO Musikkby, og åpnet et stort, nytt museum. Mange av medlemmene i 2008-teamet utvikler og presenterer fremdeles kulturelle programmer i Liverpool, andre gjør det andre steder i Storbritannia, eller de jobber internasjonalt, som meg.

Vi har ikke løst alle problemer en tøff by som Liverpool stilles overfor. Men byen føler seg, og agerer, forskjellig. Det finnes tall som kan illustrere den økonomiske gevinsten. En av Storbritannias ledende tenketanker har konkludert med at det siden 1998 – omtrent da vi begynte vår søknadsprosess for å bli Europeisk Kulturhovedstad – så har Liverpools økonomi vokst seg dobbelt så stor.

Mellom 1998 og 2009/10, hadde Liverpool Storbritannias raskest voksende økonomi. Besøksøkonomien i byregionen har vokst fra to prosent av byregionens økonomi tidlig på 2000-tallet, til 15 prosent nå, med nær 30.000 arbeidsplasser. Så det er definitivt verdt å investere i å gjøre velkomsten så god som mulig.

Men om du spør lokalbefolkningen om hva som er den viktigste nytten Liverpool har hatt av 2008, vil de snakke om – i fellesskap – om hvordan vi gjenvant vår selvtillit, ble forelsket i vår egen by igjen, og med rette feirer 10-årsjubileet for kjærlighetsfesten i 2008.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags