Imens norsk litteratur reiser til Frankfurt;

Av
DEL

Leserbrev«Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham.» skrev Knut Hamsun i Markens Grøde. Forfattere går i tråkket fra tidligere stier banet for dem, men den startet ikke i utlandet, selv om flere stier endte der. 

Kristin Lavransdatter ble født 1920. Sigrid Undset donerer honorar for Nobelprisen i 1928 til familier med psykisk utviklingshemmede barn, mindre stilte katolikker og en del til forfatternes stipendfond. I dagens Norge arrangerer Røde kors årlig «Ferie for alle». Myntet på barnefamilier med lavere økonomi på landsbasis, men mangler nok ressurser til å dekke alle søknader og mange står uten ferieopphold. «Alternativ jul» holder julefeiring for de svakeste basert på frivillig deltagelse, der andre stiller opp utenfor sine vante tradisjoner. Frelsesarmeen har vanskeligheter med å få nok mat til landets fattige, fordi matvarekjeder nå kan selge rabaterte varer på utgått dato. Eldre står på ventelister til aldershjem, langt flere aldersgrupper til kommunalleilighet og omsorgsbolig. Uføre er i opprør på grunn av skattefradrag, kutt i støtter, tillegg og vanskelige lånemuligheter. Listen er lang for de svakeste.

«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv!»

sa Arnulf Øverland i 1937.

Biblioteket representerer folkets rett til å lese uavhengig av økonomi, handikapp eller samfunnsklasse. Et samlingspunkt for barnefamilier, eldre, uføre, utlending, student og en og annen nysgjerrig sjel på utkikk etter eldre bøker. Forståelsen av det norske språk gir en større intrigeringsmulighet imøte med vår kultur. En god bok kan gi mye til alle. En samfunnsengasjert forfatter blir ofte folkekjær. Knut Hamsun misforsto nazismens anmarsj i tro om Norges storhet imøte med den, men vi er alle mennesker på lik linje. Vi gjør alle feilgrep.

«La våre hjerter hugge

med harde, vonde slag;

De brente våre gårder.

De gjorde det i dag.»

skrev Inger Hagerup en marsdag i 1941.

Språkdebatt om Samnorsken danner splittede forfatterforeninger i 1952, med blant annet Jens Bjørneboe og Andre Bjerke for Riksmålet, i nåtid handler splittelsene om avslåtte medlemskap og fordelinger av forfatterstipender. Språkdebatten er gått over til verdien av nettbrett og lesebrett hos den yngre garde, og en synkende popularitet for norsk litteratur imøte med et morderne samfunn. På TV-skjermen sover Petter Nyquist med uteligger og rusmisbruker, for å gi dem et ansikt og en mulighet til en bedre hverdag. «Dritseint med Edel» selger poesi til topps i 2014, som får nordmenn til å trekke på smilebåndet. Asbjørnsen og Moe måtte gå langveis for å samle sine folkeeventyr imøte med nordmannen, men det ga sin uttelling og en kulturarv.

«Spør meg om skyld! Det er et grusomt ord.

Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord.

I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:

Hva en har syndet, har vi alle gjort.»

Jens Bjørneboe er ofte sitert i Mea Maxima Culpa anno 1966.

Imens norsk litteratur drar til Frankfurt for å selge seg selv i 2019 med 30 millioner som innsats. «Hopp, Karoline, hopp!» sa engang Bjørnstjerne Bjørnson, men han hadde tross alt vært en forkjemper for vårt 17. maitog.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags