Hamsunsenteret er det mest spektakulære litterære senteret som finnes på hele kloden

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.«Fra min Hytte kunde jeg se et Virvar av Øer og Holmer og Skjær, litt av Sjøen, nogen blaanende Fjældtinder, og bak Hytten laa en Skog, en uhyre Skog». Slik fortelles det fra en scene i Knut Hamsuns roman «Pan» fra 1894. Skrevet på et værelse over en ølbutikk i Rue de Vaugirard i Paris. For dem som møter utsynet fra Ulvsvågskaret på vei til årets festival 1–4 august, er sitatet fortsatt like treffende.

Hamsundagene ble etablert på initiativ av Nils Magne Knutsen og Karl Erik Harr i det herrens år 1982. Det er lenge siden, og de fleste festivaler har kortere levetid enn som så. Men, Hamsundagene har overlevd og har på disse årene samlet mange tusen besøkende – også etter at Hamsunsenteret ble etablert.

Eller, var det ikke flere på Hamsundagene før Hamsunsenteret ble bygd? Jo, på litteraturseminaret var det nok slik. Da jeg debuterte som foredragsholder i 2002 om Hamsun og Orienten kom det 250 stykker og hørte på uten powerpointens velsignelse og forbannelse. Mine første Hamsundager var i 1992. Primus motor Even Arntsen fortalte om Hamsun og Strindberg, og Helge Jordal var en omdiskutert løytnant Glahn med Horst Tapper på første rad.

Og at «Derrick» var der, fikk man jo merke. Under et måltid på andektige Edvardas hus kom det inn to damer med hvitt hår og med følgende spørsmål: «Ja, vi he nå kjaurt heilt ifrå Mosjøen, og ken dokk sei oss, kerr e no den hytta tell han Derrick?» Slik går det når kunsten blir større enn virkeligheten, slik den gjerne blir det også i Hamsuns verden.

Kanskje er vi den siste generasjonen som virkelig leser Hamsuns litteratur? I min jobb ved biblioteket på Bodø videregående skole, registrerer jeg at Hamsun fortsatt er en av de forfatterne som elevene leser og skriver om. Skolebesøk til Hamsunsenteret er også populært, men burde hatt en enda større skala over seg.

For Hamsunsenteret er faktisk det mest spektakulære litterære senteret som finnes på hele kloden. Bygget er litteratur omskapt til en arkitektur med gåtefulle rom av ord og vendinger «ravgalt indtil kunst», som Hamsun selv sa det om det nordlandske. Etter snart et helt tiår med utprøvninger, blir det i dag på Hamsunsenteret formidlet litteratur på høyt nivå både for gammel og ung.

Og det er jo de unge som må nås om både Hamsunsenteret og Hamsundagene overleve også i fremtiden. For i Hamsuns litteratur finnes det en kraft, som ungdom i mange generasjoner verden over har fått litterær energi av. Og som så mange russere, lot også en ung Wladimir Lenin seg fascinere av «Sult». Kanskje lot han seg inspirere av hvordan hovedpersonen i sin kamp for å overleve, aldri bøyer av, uansett hvor mye motstand han får. Gir seg, gjør han ikke.

Det må heller ikke Hamsunsenteret eller Hamsundagene gjøre. De har et samfunnsoppdrag som er særdeles viktig i et flimmersamfunn hvor man lurer på om det å lese en bok laget av trevirke er i ferd med å bli en raritet? Men, så finnes det jo alltid et håp. Midt inne på det svenske høyfjellet, i Jäckvik tok vi i sommer turen til «Bok och vandring». Der hadde noen idealister laget litteraturfestival med et imponerende program.

Folk i alle aldre strømmet til for å være med Mats Nettelbladt på botanisk vandring, kjøpe og høre om Stina Jacksons krimroman «Silvervägen» og la seg bergta av Mikael Niemis fortelling om den Jäckvikfødte predikant Lars Levi Læstadius; nå gjenoppstått i romanen «Koka Björn». Lokal forankring gav lokal suksess i Jackvik.

Hvor er så den lokale identitet under årets Hamsundager? Tja. Initiativtakerne Knutsen og Harr er igjen tilbake på Hamsundagene. Det kan jo være på sin plass, samtidig som det er en gjenbruk som ikke nødvendigvis har nyhetens interesse.

Som årene har gått har nok Hamsun uansett blitt mer lokal enn nasjonal og internasjonal, selv om han sikkert fortsatt enda leses av studenter i både Moskva og Oslo. Det viktigste er at han blir lest, og ikke nødvendigvis av hvor mange, for Hamsun vil alltid være skrevet inn som en del av vår felles historie på godt og vondt. Og da er det viktig at spesielt Hamarøy-folket er «sin» forfatter bevisst. Om en litteraturfestival arrangeres i Jäckvik, Bodø eller Hamarøy – det er de lokale som avgjør om det er liv laga eller ikke. Lykke til med årets Hamsundager!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken