Dikteren Karl Marx - Fra lys til mørke

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevFor 200 år siden ble den politiske teoretiker og økonom Karl Marx født. Men Marx var også forfatter, og det inkluderte diktskriving. Dette er en mindre kjent, men likevel spennende side ved personligheten Karl Marx.

Paul Johnson – en britisk historiker, journalist og forfatter (1928-) skriver i sin bok Intellectuals (1988) at poeten Marx har større betydning enn vanligvis antatt, siden Marx poetiske formuleringer klart ble absorbert i hans politiske forestillinger.

Var Karl Marx en troende i ung alder? Vi kan lese i «Den trofastes fellesskap med Kristus»:

På grunn av Kristi kjærlighet

vender vi

samtidig være hjerter mot våre brødre (menigheten),

som er innvendig bundet til oss,

og som også Han (Jesus) gav seg selv for

som et offer.

Videre skriver han:

Fellesskapet med Kristus

kan gi indre løftning,

trøst i sorgen, stille fortrøstning,

og et hjerte som har lett for

å elske mennesker,

og alt som er nobelt og stort -

ikke på grunn av ambisjoner og ære,

men kun for Kristi skyld.

Da Marx senere studerte kom han i kontakt med såkalte intellektuelle som tok avstand fra den kristne tro. Men det betydde nødvendigvis ikke at han og hans nye bekjentskaper ikke trodde på det overnaturlige.

Han fortsatte sin diktergjerning, men nå er det en voldsom forandring i tekstene.

I «Menneskestolthet» kan vi lese mellom linjene at han nærmest er besatt av å være lik Gud selv, hvor hans ideèr er ikke å gjøre verden til det bedre, men med velbehag ruinere den:

Med forakt vil jeg kaste

min utfordringshanske

midt i verdens ansikt,

uten at dens fall vil slukke

min brennende hete.

Da skal jeg vandre gudlik og seirende

gjennom verdens ruiner.

Jeg skal føle meg lik Skaperen

når jeg gir mine ord aktiv kraft.

Paul Johnsen skriver at Marx levde hele livet i en atmosfære av veldig verbal vold, og han kunne miste besinnelsen under voldsomme uenigheter. Da han talte til den prøyssiske regjering i 1849 var han veldig truende. Han skrek ut: «Vi er hjerteløse og ber ikke om barmhjertighet fra dere. Når vår tid er inne skal vi ikke skjule vår terrorisme.»

I diktet til forbildet, filosofen Georg W.F. Hegel (1770-1831) skriver Marx:

Fordi jeg har oppdaget det høyeste

og fordi jeg har funnet det dypeste

gjennom meditasjon,

er jeg stor som en gud.

Jeg kler meg selv i mørke liksom Ham (Satan?)

Ordene jeg underviser er alle

oppblandet som en djevelsk søle.

Derfor kan enhver tenke akkurat

som han velger å tenke.

Ble Marx visjoner til velsignelse eller forbannelse for millioner verden over? Svaret sier seg vel selv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags