På tide å pensjonere terningen?

Av
DEL

LeserbrevI 67 år har terningkastet fungert som kulturbøddel. Det er flere år på overtid.

Anmelderi er et håndverk svært få behersker. Det er trolig det vanskeligste kunststykket som begås i norske medier, i lokalaviser spesielt. Likevel kastes de ut i det, personer som ofte har minimal kunnskap om det de anmelder og liten kjennskap til anmelderøvelsen. Elendigheten krones med terningkast – som blir stående inn i evigheten.

Sommer er festivaltid, og gjennom sommeren har Avisa Nordland og andre mediehus dundret på med anmeldelser og terningkast i høyt tempo, på alle sine plattformer. Vi har det travelt, og i beste fall får leseren kun med seg terningkastet - lettvekteren i kunstkritikken. Den som tar seg tid til å lese teksten, finner dessverre sjelden en konsertanmeldelse – i beste fall en slags stemningsrapport. Band vurderes nødvendigvis ikke for det de gjør, men for det de burde gjort og spilt og hatt på repertoaret.

VG var først ut med terningkast på musikalsk og kulturell utfoldelse. I 1952 trillet avisen sin første terning, og da var det gjort. Min påstand er at den gang, og flere tiår fremover, hadde avisene dedikerte, kompetente og høyt respekterte folk til slikt. Avishusene hadde anmeldere med forståelse, erfaring, utdannelse, integritet og vokabular, og de hadde journalister som kjente terminologien og kunne håndverket. Jo mer kunnskap de hadde, dess mer respekt fikk de for håndverket de selv utøvde.

I dag sitter ufaglærte sommervikarer, travle allroundjournalister og wannabes og spiller yatzy i redaksjonene. Spesielt i lokalavisene.
Artister fortjener bedre enn å få seriøst arbeid oppsummert i et ukvalifisert terningkast.

I skoleverket finnes regler for hvordan karakterer settes. Anmeldere derimot, gir sine karakterer basert på brutal subjektivitet der egen dagsform, værforhold, dansende publikum, høy allsangfaktor og nærhet til deadline er avgjørende. Researchen og kunnskapen er ofte fraværende, og da klamrer man seg til livbøyen: Anmeldelser journalistkollegaer i andre aviser nylig har begått. Litt klipp og lim. Tatarata og hurra: Terningkast! Tilfeldigheter, flaks og uflaks.

Jeg mener ikke at aviser og andre medier skal slutte å skrive om konserter, kunst og kultur, men det er på høy tid de slutter å leke, lure og lyge på seg en kompetanse svært få av dem har. Det er ikke bare flaut, men direkte respektløst overfor utøverne. Stemnings-skriblerier og kjappe betraktninger er IKKE anmeldelser og fortjener ikke terning. Legg terningen på hylla og gi publikum en større mulighet til å gjøre seg opp egne meninger. Publikum har uansett, og samlet sett, mye større kompetanse enn den ene som fører anmelderpenna.

«Mitt skjebnesvangre bidrag til forsøplingen av norsk presse»
Arne Skouen, forfatter, filmskaper og pressemann (som trillet den første terningen)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags