En rundtur i det mangfoldige, samiske Nordland

Av
DEL

Kronikk6. februar og samefolkets dag, den samiske nasjonaldagen, er over oss. Nordland fylke er sannsynligvis landets mest mangfoldige samiske fylke, med sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk befolkning. Det er en stor rikdom for hele fylket.

Kanskje kan den samefolkets dag være en god anledning til å lære litt mer om det samiske Nordland? Heng med for en uhøytidelig rundtur fra nord til sør.

6. februar er en gledens dag, og den representerer at den samiske stoltheten er i ferd med å gå seirende ut i kampen mot den gamle skammen. Få ting rører mer enn å se samisk stolthet i de unge, fri for fortidens skam. I et fylke hvor samer lever spredt og er i liten minoritet over alt, er det også en liten seier hver gang noen finner tilbake til den samiske stoltheten, enten man har vært bevisst sin samiske tilhørighet hele livet eller har oppdaget den etter hvert.

Sistnevnte er utgangspunktet for mange samer lengst nord i fylket, der vi starter rundtruten. I både Vesterålen/Viestterálas og Lofoten/Váhki har det tradisjonelt vært sterk sjøsamisk tilstedeværelse, og enda i dag er fisket viktig for mange samer i fylket. I Viestterálas, som også er heldig å ha reindrift, skjer det veldig mye bra med oppbygging av det samiske miljøet i Sortland/Suortta.

Inn over Ofoten/Ufuohta finnes det vi kjenner som det markasamiske bosetningsområdet der landbruket dominerer som tradisjonell næring, med flere godt etablerte samiske miljøer, for eksempel i min hjemkommune Evenes/Evenášši, der festivalen Márkomeannu arrangeres. Markasamiske bygder finnes rundt hele fjorden, via Narvik/Áhkánjárja til og med Ballangen/Bálák..

Vest for Bálák starter det lulesamiske området. I Tysfjord/Divttasvuodna kan man med rette være stolte over den helt utrolige snuoperasjonen man har klart å gjøre med det lulesamiske språket, som er en enorm motivasjon for oss andre i fylket. Vi beundrer også hvordan man har håndtert den enorme prøven samfunnet har blitt satt på i forbindelse med Tysfjordsaken.

Det lulesamiske området fortsetter via Hamarøy/Hábmer og sørover langs Salten/Sáltto der det rundt Fauske/Fuosko og Bodø/Bådåddjo/Buvdda grenser mot pitesamisk område. I områdene sør i Sáltto kan man med jevne mellomrom lese nyheter om hvordan reindrifta har enorme utfordringer med enorme tap til rovdyr og hets i sosiale medier. Det krever mye å fortsette med reindrift under et sånt press.

Visste du forresten at reindrifta finnes over alt i fylket? Hele 17 reinbeitedistrikter driver innenfor fylkets grenser, fra helt i nord og helt til sør. Alle med sine forskjellige krevende utfordringer.

Vi må selvfølgelig stoppe opp litt i fylkeshovedstaden, Bådåddjo/Buvdda, hvor det skjer ekstremt mye positiv utvikling for tiden, og hvor det bor samer fra hele fylket og fra hele Sápmi. Alle som befinner seg i byen i løpet av det som er en fullspekket samisk kulturuke, anbefales å ta turen innom et av arrangementene, som graviterer rundt Stormen samiske senter/Stormen sáme guovdásj.

I pitesamisk område skjer det spennende saker. Her har fornorskninga vært hard, og det er virkelig inspirerende å se arbeidet for å redde språk og tradisjoner i miljøet rundt Duoddara Ráfe i Beiarn. Inspirert blir man også av miljøet som jobber for revitalisering av det umesamiske i Hemnes. Det krever virkelig pågangsmot å ta tak i språk som er borte på norsk side. Både det samiske samfunnet og majoritetssamfunnet har en viktig oppgave med å gi vår støtte til disse miljøene i årene fremover, så de virkelig kan lykkes og blomstre.

På andre siden av Saltfjellet og Nasafjell, som forøvrig er viktig for reindrifta fra både norsk og svensk side, så kommer vi i tillegg til det umesamiske også etter hvert til det sørsamiske området. Rundt Mo i Rana/Måahvie blomstrer virkelig samisk teaterliv, med både Åarjelhsaemien teatere/Sørsamisk teater som motor og det kjente Klemetspelet som hver sensommer settes opp om samen Klemet Person.

Litt lenger sør igjen kommer Mosjøen/Mussere. Her skal det på nasjonaldagen avdukes en skulptur av nasjonalpioneren Elsa Laula Renberg. Dette er i utgangspunktet en stor og gledelig hendelse, men for mange lokalt kommer avdukingen med en bismak i munnen fordi reindrifta i kommunen er under enormt press fra en vindindustripark som skal etableres i beiteområdet på Øyfjellet rett over byen.

Det sørsamiske miljøet, som er sterkt knyttet til reindrifta, er generelt hardt prøvet av ytre omstendigheter. Men de står han av, og det kan vi alle hente inspirasjon fra. Lengst sør i fylket har vi de samiske miljøene rundt Hattfjelldal/Aarporte med sameskole og språksenter, og Majavatn/Maajehjaevrie med kulturparken Sjeltie bygget rundt den gamle stevneplassen.

Om det er en ting som er sikkert, så er det at mangfoldet i det samiske i Nordland er imponerende, og jeg mener det har stor verdi å bevare og videreutvikle de unike delene av samisk kultur i hver del av fylket. Denne gjennomgangen er på ingen måter fullstendig, for så stort er mangfoldet at det helt sikkert er flere jeg har glemt.

Helt til sist, med kanskje aller viktigst av alt, så passer det å gratulere med dagen. Her på fem samiske språk fra Nordland:

Læhkoe biejinne! Lïhkkuos biejvieb! Vuärrbe bejvijn! Vuorbbe biejvijn! Lihkku beivviin!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags