De virkelige heltene i vårt lokale kulturliv er ikke profesjonelle kulturarbeidere men de frivillige og amatørene

Fredag åpner Nordland musikkfestuke med konsert på Skandsen, og vi nordlendinger får tilsynelatende aldri nok avslike festivaler.

Fredag åpner Nordland musikkfestuke med konsert på Skandsen, og vi nordlendinger får tilsynelatende aldri nok avslike festivaler. Foto:

Av
DEL

AproposKjært barn har som kjent mange navn; festival, festuke, bygdedager... Og nordmenn er tilsynelatende uendelig forelsket i det å samles for å høre god musikk, drikke øl og møte venner.

Vi er akkurat nå inne i høysesongen for slike samlinger, og Salten tar sin andel: Sagaspill, Revyfestival, Opptur og nå Musikkfestuka. Da er mange andre samlinger ikke nevnt. Og ikke før er høysommeren over, før nye står i kø; fra Parken og Gata til vinterens Blåfrost.

Alle disse festivalene bevitner det rike kulturlivet i vår region. Ikke alle festivaler er like vellykket. Flere har fått kritikk, enten det er fordi de er for frekke, for dyre eller ikke fornyer seg nok.

Det er bra, enten man er enige i kritikken eller ikke. For den viser at folk i de ulike lokalsamfunnene bryr seg, at de vil gjøre festivalen sin enda bedre.

Den dagen de samme menneskene slutter å være opptatt av det de får servert, den dagen slutter de å kritisere. Og så slutter de å komme.

Å gå på festival er på mange måter som å fråtse i god mat. Det å tillate seg å spise alt som er godt, helt uavhengig av fett- og sukkerinnhold.

Men det er med festivaler som med dietter; det går fint å unne seg litt ekstra i helgene, dersom man spiser sunn og helsebringende mat i uka ellers.

En festival er ikke nok, uansett hvor sterkt sukkerrush dem gi, den virkelig varige kulturen skapes i hverdagen. I øvingsrom, i gymnastikksaler, på små scener og på større scener.

Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom det, og antall festivaler. Den kommunen i Salten som bruker mest på kultur pr. innbygger er Sørfold. Kommunens store Kraftfestival ble likevel for resurskrevende å gjennomføre.

Det betyr ikke at Sørfold er uten festivaler og bygdedager, men der kommunen skiller seg klarest fra sine naboer er i satsingen på kultur- og musikkskoler. Altså på barn og ungdom; framtidas utøvere og festivalgjester.

Også Bodø ligger henimot Salten-toppen når det gjelder penger brukt på kultur. Og i motsetning til hva mange kanskje tror, går ikke de store pengene til drift av kulturhus.

Også her prioriteres barn og unge - samt idrettsanlegg.

Bodø er også heldig som har private aktører som tar et kommersielt ansvar for å utvikle egne kulturtilbud, og da tilbud som går ut over enkeltstående festivaler en gang i året.

Parkenfestivalen er det fremste eksempel, med arrangementer året rundt og investeringer i et helt nytt kulturbygg, lokalisert til den ikoniske Svømmehallen.

De største heltene i vårt lokale kulturliv er likevel noen andre: De frivillige og amatørene.

De som sørger for at festivalene kan gjennomføres, ved store mengder gratis arbeid.

De som øver iherdig gjennom hele året - enten det er i kor, korps, band eller revylag - for så å presentere alle oss andre for resultatet.

«Amatør» kommer av det latinske ordet for å elske noe, og dette er mennesker som elsker kulturen, som gir av seg selv for å gjøre oss andre glade.

La oss derfor ta en pause i all festiviteten for å hylle dem: Uten dere ingen kultur, uten dere ingen festivaler, uten dere et gråer og tristere liv.

For oss alle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags