En åpen og demokratisk samarbeidskultur

Av
DEL

MeningerI nesten tre år har Bodø kommune vært ledet av et politisk flertallssamarbeid bestående av Arbeiderpartiet, Rødt, SV, Sp, og MDG. Dette samarbeidet har vært tuftet på noen felles politiske mål uttrykt i samarbeidsavtalen av 21.09.2015. Med bakgrunn i flere saker som kom opp i valgkampen inneholder avtalen et viktig punkt om å styrke innsikt og medvirkning gjennom å gjennomføre et større demokratiprosjekt i kommunen. Det er på tide å uttale seg om erfaringene så langt. 

Først er det viktig å minne om at Bodø kommune styres etter den såkalte formannskapsmodellen. Det betyr at en i tillegg til at bystyret er øverste organ, har et formannskap og ulike fagkomiteer med tilnærmet representativ fordeling ut fra det politiske styrkeforholdet. Alle organ avholder åpne møter, og fagkomiteene er ment å fungere som politiske verksted og skape rom for at alle partier skal kunne jobbe sammen for byens beste. 

Innen formannskapsmodellen ledes administrasjonen av rådmannen. Saksframlegg utarbeides i tråd med bystyrets ønske, og administrasjonen er behjelpelig med å gi alle politiske representanter innsyn i saksforberedelsene. Med den alternative styringsmodellen, såkalt parlamentarisme, er det annerledes. Her bygger en på at administrasjonen er direkte underlagt et politisk valgt byråd. Byrådets møter er lukkede, noe som gjør at informasjonsflyt og makt konsentreres til partiene i posisjon. 

Flere forskere, deriblant Saxi (2008), peker på problematiske sider ved parlamentarisk styreform i lokalpolitikken. Den fører lett til at opposisjonspolitikerne opplever at de vandrer i skyggenes dal, at de føler politisk avmakt siden de ikke har reell innflytelse på de politiske prosessene. Den fører også med seg ulemper for folkevalgte i partier som inngår i rådet. For å sikre flertall, må disse ofte stemme imot egen overbevisning. Dette gjelder særlig der flertallet er knapt og koalisjonen består av partier av ulik størrelse.  

Flertallspartiene i Bodø har forpliktet seg til å arbeide for å bevare formannskapsmodellen som politisk styringsmodell i kommunen. I praksis opplever vi likevel at Arbeiderpartiet stiller krav om en samarbeidsform som nærmer seg den parlamentariske modellen. Saker skal i stor grad avgjøres før komité- og bystyremøter, og fagkomiteene får nesten ikke politiske saker til behandling. Slik blir de folkevalgte – både i posisjon og opposisjon – i stedet for å delta i politiske verksted, invitert til å strø sand på beslutninger som allerede er fattet i lukkede fora. Selv om Arbeiderpartiet har lang tradisjon for å arbeide på denne måten, og selv om andre partier har vennet seg til at det er slik Ap styrer, ønsker ikke Rødt å være del av en slik kultur hvor politikken utformes på bakrommet med krav om full enighet mellom flertallspartiene. For hvordan skal vi kunne lykkes med et demokratiprosjekt når demokratiet underlegges slike kår? 

Rødt tror at de beste løsningene skapes i fellesskap. Erfaringene så langt tilsier at vi trenger en åpnere samarbeidskultur enn i dag. Vi tror på åpne prosesser, at beslutninger blir bedre når flere involveres, og at det noen ganger kan være smart å snu når ny kunnskap kommer på bordet. Situasjonen etter takstnemndas arbeid med eiendomsskatten i fjor er et godt eksempel. Etter at virkningene av den (lovpålagte) lukkede prosessen i nemnda ble kjent, var det et åpenbart behov for et fritt ordskifte om konsekvensene. Det Arbeiderpartiet stilte krav om, var det motsatte: Ingen av flertallspartiene skulle ytre et ord utad som parti, og vi skulle bare vente til stormen drev over. Som kjent var dette et syn Rødt ikke kunne akseptere, og vi mener ærlig talt at ettertida har vist at vi hadde rett. 

Rødt ønsker et åpent ordskifte, der alle folkevalgte skal kunne uttrykke seg fritt om eget partis politikk. Vi ønsker oss en politisk ledelse som viser raushet, deler informasjon og som inviterer alle partiene med i beslutningsprosesser, samlinger og feiringer, som er viktige for byen. Og vi ønsker reelle politiske prosesser som involverer langt flere enn 8–9 politikere som snakker sammen. Den manglende viljen til å oppfylle de mange gode punktene i samarbeidsavtalen bekymrer oss nå etter nesten tre år. Ikke minst gjelder dette saken om bevaring av Rønvikjordene, der Ap internt har varslet at de snur. Med dette spiller vi ballen over til Arbeiderpartiet med et oppriktig ønske om å lufte ut den innestengte «blåsalen» og styrke et kollektivt politisk lederskap, slik at det neste par året blir preget av mindre politisk spill og mer respekt for at alle partiene er valgt inn for å representere byens befolkning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags