Det har vært mange minnemarkeringer i år. 9. april var det 75 år siden vi ikke maktet å forsvare vårt land mot overfall og okkupasjon. 8. mai var det 70 år siden vi vant vår frihet igjen, og 17. mai var det 110 år siden unionsoppløsningen fra Sverige. Disse dagene ble feiret og markert over det ganske land med flaggheis og taler; taler der slagordet «Aldri mer 9. april», ofte ble sitert.

«Aldri mer 9. april» var et uttrykk for at den elendige forsvarssituasjonen i Norge i 1940, aldri skulle gjentas. Som kjent ledet statsminister Johan Nygaardsvold en regjering som ble en katastrofe for Norge 9. april 1940. Forsvaret var blitt rasert gjennom mange år. Etter krigen fikk vi høre at den tyske overmakten var for stor.

Det er den rene historieforfalskning; Norge ble okkupert av kun 17.000 tyske soldater. Hadde landet vært mobilisert og forberedt, hadde det ikke vært mulig for tyske krigsskip å seile inn til de større byene langs kysten. Som vi vet, var det kun oberst Eriksens resolutte opptreden, som – for egen regning – berget det norske kongehuset og regjeringen ved å gi ordre om senkingen av slagkrysseren «Blücher».

Så skulle en tro at fem års okkupasjon hadde lært oss hva frihet er, og at vi ville gjøre alt hva vi kunne for at denne situasjonen ikke skulle gjenta seg. Det har vi tydeligvis ikke. Når slagordet «Aldri mer 9. april» trekkes frem i dag, blir man nærmest møtt av mildt overbærende hoderysten fra halvstuderte økonomer, statsvitere og sosiologer.

Etterkrigstidens regjeringer har i hovedsak bestått av slike hoderystende, historieløse personer. Som i mellomkrigsårene har vi igjen rasert vårt militære Forsvar. For hvert år har forsvarsevnen blitt ytterligere svekket, og nå står vi igjen med en militær styrke som er langt dårligere enn mellomkrigstidens nøytralitetsvern.

En må være ganske hjernevasket for å finne noe positivt med dagens forsvarspolitikk. Når det hevdes fra politisk ledelse at vi har fått et mer effektivt Forsvar, er det etterkrigstidens største bløff. For hva har blitt mer effektivt? Forsvarets øverste ledelse? Stabene? Kommandostrukturen? Forsyningslinjene? Ja, det må vel være denne delen av Forsvaret som har blitt mer effektivt – for den andre delen, den såkalte «spisse ende» – altså hærstyrkene, kampflyene og fartøyene – er jo nesten borte.

For å illustrere påstanden kan nevnes at på 1980-tallet hadde vi om lag 90 marinefartøyer. Nå skal kyststaten Norge i henhold til den politiske ledelse ha en marine bestående av mindre enn 20 fartøyer – 75 prosent reduksjon på 30 år! Av de 20 er det bare 11 som kan betegnes som kampfartøyer. De øvrige er spesial- og støttefartøyer. Det burde være forståelig, selv for forsvarsministre uten militærtjeneste, at det er grenser for hvor «effektive» man kan bli.

Av 20 fartøy vil flere til enhver tid være til vedlikehold, slik at det reelle antall operative fartøyer i heldigste fall vil være opp mot 15. Disse 15 «effektive» fartøyene skal løse en rekke oppgaver; delta internasjonalt, og – sammen med kystvakten – overvåke kysten og havområdene, de skal hevde vår suverenitet og gjennomføre opplæring, trening og øving, slik at de kan være i stand til å løse sine oppgaver i en eventuell krigssituasjon. Jeg vet ikke hva politikerne legger i begrepet «effektivitet», men året har bare 365 dager og størrelsen på kystlinjen og havområdene er fast, så dette henger ikke sammen i det hele tatt.

Som nevnt innledningsvis kunne konge og regjering rømme takket være kystartillerifortet Oscarsborg som senket «Blücher». Nå er alle fort og torpedobatterier nedlagt. Miner har vært et billig og meget effektivt våpen benyttet av små nasjoner for å hindre sjøverts invasjon. Vi hadde et meget godt organisert minevåpen, som foruten de kontrollerbare minesperringene besto av et stort antall miner som skulle legges av ordinære mineleggere og rekvirerte ferger. Nå er også minene forsvunnet fra vårt forsvar.

Jeg skulle gjerne hørt hvilke argumenter som ble brukt for å nedlegge dette effektive våpenet! Med andre ord; i dag har vi ikke samme mulighet som i 1940 til å hindre sjøverts invasjon. Derfor er min ærbødige påstand at dagens Forsvar er langt dårligere en mellomkrigstidens nøytralitetsvern.

 

Einar Ebbesen

Pensjonert kommandør

Kronikkforfatteren er pensjonert kommandør i sjøforsvaret og tidligere lokalpolitiker i Alstahaug.

I dag legger forsvarssjefen fram sine anbefalinger om organiseringen av framtidas norske forsvar.