Ropstad kan ende i en så dyp spagat at mer sarte deler av anatomien dras langs bakken

Av
DEL

AproposIngen ting er så smittsomt som suksess.

Det er en av grunnene til at så mye av moderne musikk høres prikk likt ut. Eller at storselgende sjokolademerker og brussorter raskt får følge av varer som ligner til forveksling.

Nå har trenden også nådd norsk politikk. Der den ubestridte suksessen de siste årene har vært Senterpartiet.

Et parti som har gått fra en tilværelse rett over sperregrensen til å puste Ap og Høyre i nakken som Norges største parti.

Det skyldes mange faktorer, men to av dem er utvilsomt klare fiendebilder og fokus på det som skiller oss, mer enn det som forener oss.

Man kan definere dette som reinhekla populisme, eller smarte strategiske valg (eventuelt begge deler), men Senterpartiets grep har utvilsomt vært en suksess.

Nå synes den suksessen å ha smittet over på et annet parti, et parti som i enda større grad har slitt med sperregrensa; KrF.

Partileder Kjell Ingolf Ropstads angrep på miljøbevegelsen ligner nemlig påfallende på Slagsvold Vedums angrep på Oslo-eliten.

Som ofte består av de samme menneskene; ulve-elskende, el-syklende urbanister totalt uten forståelse for hvordan verden ser ut for folk flest.

Fordi KrF er KrF ikler Ropstad sitt angrep et skjær av verdikamp: Miljøbevegelsen er mer opptatt av dyr enn mennesker og ser helst at det blir så få som mulig av oss.

Dermed undergraves de kristne verdier og menneskets ukrenkelighet.

Det er ingen tvil om at dette er oppfatninger som finnes i deler av miljøbevegelsen. «Miljøbevegelsen» har dessuten raskt utviklet seg til en maktfaktor i norsk politikk.

Slik sett er det på sin plass at den utsettes for samme type gransking og kritikk som andre institusjoner med makt.

Problemet med Ropstads kritikk er at den baserer seg på et vrengebilde av hva miljøbevegelsen står for, og hva den vil med makta si.

For de holdninger han referer til er ekstreme unntak, som på ingen måte er representative for den brede miljøbevegelsen i Norge.

Ropstad angrep på norsk miljøbevegelse blir derfor en merkelig overreaksjon, om den tolkes som et reelt forsøk på maktkritikk eller verdidebatt.

Den får mye mer mening om den tolkes som et forsøk på å dra KrF i en mer populistisk retning, og appellere til noen av de samme velgergrupper som Sp har fått nærmest gratis til nå.

Disse velgerne deler nemlig i stor grad det vrengebildet av miljøforkjemperne som Ropstad baserer sin kritikk på.

Det som gjør Ropstads utspill ekstra interessant er at det blant disse velgerne - de som ser med sterk skepsis på hele miljøbevegelsen - antakelig finnes relativt få som gjør det på et kristent grunnlag.

Den etablerte kirke omfavner tvert om miljøbevegelsens tankegods. Miljø-skepsisen finnes primært i sterkt konservative, kristne kretser i grenselandet mellom KrF og Frp.

De er ikke mange nok til å styrke KrF vesentlig, og dessuten er de fleste av dem allerede ombord etter at «kristensosialisten» Hareide ble tuppet ut.

En helt ny undersøkelse fra det internasjonale analysebyrået YouGov viser at Norge er blant de land i verdens med flest såkalt «klimaskeptikere».

Ifølge tall referert i Dagens Næringsliv mener nå ti prosent av alle nordmenn at klimaendringene ikke er menneskeskapte.

Enda flere vil åpenbart mene at effektene overdrives, at klimadebatten i for stor grad styres av det politisk korrekte, eller at elitene bruker klima som et påskudd for å skattlegge vanlige mennesker hardere.

Slår vi dette sammen får vi en relativt stor velgergruppe som i dag primært fordeler seg mellom Frp og Sp.

Ropstads utfordring blir å nå disse nye velgerne, uten samtidig å miste de som nettopp ser vern av «skaperverket», altså miljøet, som en kristen grunnplikt.

Partiets pågående programarbeid vektlegger derfor klima i kanskje enda sterk grad enn noen gang.

Det kan fort føre Ropstad ned i en så dyp retorisk spagat at mer sarte deler av anatomien dras langs bakken.

Slik gjør som kjent vondt, men kan være verdt det om det også bidrar til å dra KrF over sperregrensen i 2021.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags