Vi har endelig innsett hvilken virkning skudd har på ytringsfriheten. Det er verre med de gode intensjonene

Stein Sneve er journalist og kommentator

t i Avisa Nordland ..

Stein Sneve er journalist og kommentator t i Avisa Nordland .. Foto:

Av
DEL

AproposTre skudd i en stille vei på Oslos vestkant. Tre skudd som burde endret alt. Tre skudd vi først nå anerkjenner betydningen av, gjennom Kripos siktelse mot flere personer for drapsforsøket på forlegger William Nygård, for akkurat 25 år siden.

Dette var første tilfellet av islamistisk terror på norsk jord, og et forvarsel om det som skulle komme: Dødelige angrep på ytringsfrihet og modernitet fra religiøse fanatikere med et verdenssyn fundamentert i middelalderen.

I dag er det få som undervurderer trusselen fra islamistisk terror. Den har gjentatte ganger bevist sin dødelige effekt på våre samfunn.

Den har langt på vei også forandret dem; gjort dem mindre åpne, mindre liberale, mindre villig til å ta i bruk vår frihet til å kritisere problematiske sider ved religion og trosutøvelse. Kritikk som en gang var hoveddrivkraften i dannelsen av fornuftsbaserte, sekulære demokratier.

Angrepene fra muslimske fascister er et angrep på ytringsfriheten fra krefter utenfor demokratiet, men den undergraves også innenfra. Fra begge sider av det politiske spektrum.

Donald Trump har i øyeblikk av uvant ærlig vært klar på hvorfor han stadig angriper tradisjonelle medier; ved å fremme tanken om at intet egentlig er objektivt sant, gjør han seg selv til sine tilhengeres eneste faktasjekker, den eneste de kan stole fullt ut på.

De samme angrep på objektive sannheter kommer fra viktige deler av venstresiden. Delvis gjennom en postmodernisme gått av sporet, delvis gjennom en dyrking av følelser over fornuft.

I boka «The coddling of the American mind» presenterer Greg Lukianoff og Jonathan Haidt det de kaller De Tre Store Løgnene bak påstanden om at «utsatte» grupper har krav på vern mot krenkende ytringer: Følelsesløgnen – Stol alltid på dine følelser. Skrøpelighetsløgnen- Det som ikke dreper deg, gjør deg svakere. Oss-mot-dem-løgnen – Livet er en kamp mellom gode og onde mennesker.

Dette er nok primært en beskrivelse av debattklimaet i dagens USA, men også hos oss hevdes det stadig oftere at ord er farlige, at ord kan skade, ja, til og med at ord kan drepe.

Dette er for så vidt ingen ny påstand. Europa har lenge hatt lover som begrenser såkalt hat-tale. Bakgrunnen er Holocaust, og en felles forståelse av at antisemittisk hat-tale utløste et jødehat som muliggjorde drapet på seks millioner jøder.

Og at hadde bare Weimar-republikken slått hardere ned på slik tale, kunne man unngått katastrofen.

Det er ingen tvil om at hat-tale bidro til drapet på jødene, og nazi-redaktør Julius Streicher ble i Nürnberg dømt til døden for sine skriverier.

Men dette slo primært gjennom etter 1933, da Tyskland mistet sin ytringsfrihet. Weimarrepublikken hadde faktisk ganske strenge lover mot jødehat og hattale.

Streichers avis ble inndratt eller sensurert flere titalls ganger mellom 1923-33, og både han og Goebbels ble fengslet flere ganger for taler de holdt.  Når de kom ut igjen hadde de hver gang økt sin oppslutning, som martyrer for saken.

Det europeiske land der ytringsfriheten var størst i mellomkrigstiden var England, også det land der fascismen fikk dårligst fotfeste.

Nå er ikke bildet svart-hvitt, og en tidsperiode kan ikke sammenlignes direkte med en annen. Det er heller ingen tvil om at harde ord kan påføre mennesker skade, om ikke fysisk så i alle fall mentalt.

Men det er ikke det som er spørsmålet, spørsmålet er hvordan vi møter dette. Skal ord møtes med ord, eller med våpen? Skal ytringer vi krenkes av møtes med motytringer, eller med forbud?

Det et er enklere å svare på det første, enn det siste spørsmålet, men skal vi virkelig lære noe av mellomkrigstiden er det at forbud ikke virker. Selv om de gir oss den varme, gode følelsen av i hvert fall å gjøre noe.

Omtrent slik det å pisse i buksa gir varme, før alt bare blir kaldt og ekkelt.

Etter 25 år har vi endelig lært oss å kjenne igjen den hemmende virkningen skudd har på ytringsfriheten. Det verre med effekten av gode intensjoner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags