Gå til sidens hovedinnhold

Krever en kraftig økning av gruvedrift rundt om i verden

Artikkelen er over 5 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Direktøren forNorges Geologiske Undersøkelser (NGU), Morten Smelror, har nylig kommet med en artikkel i geoforskning.no, somfornybar-entusiastene burde merke seg.

Essensen iartikkelen er at satsing på sol- og vind-kraft krever en kraftig økning avgruvedrift rundt om i verden.

Modernesolceller krever arsen, aluminium, bor, kadmium, kull, kopper, gallium, indium,jern, kvarts, molybden, bly, fosfat, selen, tellur og titan, mens vindmøllerkrever aluminium, kobolt, kobber, jern og flere spesialmetaller. Det trengsogså flere typer sjeldne jordartselementer for å lage lette og små magneter sominngår i vindturbiner.
 

Det er nåbesluttet at Nord-Europas største vindmøllepark skal bygges i Trøndelag. Parken vil bli på 1000 MW. Beregninger gjort for offshore vindmøller viser atdet per MW vil gå med om lag 132 tonn stål, 370 kg aluminium, 10 tonn kopper,111 kg nikkel, 6,7 tonn bly, 124 kg neodymium og 22 kilo dysprosium1. Verdens produksjon av dysprosium er på ca.1350 tonn per år. Vindmølleparken vil følgelig kreve 1,6 % av en årligverdens produksjon. Dysprosium er blant de aller mest sjeldne av desåkalte sjeldne jordartselementene. I tillegg kommer alle metallene som brukestil infrastruktur i tilknytning til vindmølleparken.

Tilhengereav "det grønne skiftet" viser seg jo som regel som kraftige motstandereav gruvedrift, så her må nok noen ha "tvisyn".


Kommentarer til denne saken