Kraftmarkedet og strømpriser i nyttårshelgen

Av
DEL

LeserbrevI et innlegg i Avisa Nordland 4. januar hevder Hans Holdahl blant annet at Statkraft manipulerer vannkraftproduksjonen i Norge. Det er en alvorlig påstand som selvfølgelig ikke er riktig.

Det overordnede målet med kraftsystemet er samfunnsmessig best mulig utnyttelse av ressursene. Verktøyet for å nå dette målet er kraftmarkedet som ble deregulert i 1991 da den nye energiloven trådte i kraft. Den nordiske kraftbørsen Nord Pool Spot er den ledende markedsplassen for kjøp og salg av strøm i Norden. Her beregnes prisene time for time basert på tilbud og etterspørsel, og både produsenter og konsumenter bruker kraftpris som styringssignal.

Kraftbørsen er på samme måte som børs- og verdipapirmarkedet regulert av en rekke lover og regler som aktørene må følge. Enhver form for markedsmanipulasjon er forbudt og vil føre til strenge reaksjoner.

Vannet, eller energien som er lagret i magasinene, er en ressurs som man ønsker å utnytte på best mulig måte. Selv om det fra naturens side kommer påfyll av energi, vil det for eksempel vinterstid komme lite vann inn i magasinene og vannbeholdningen må disponeres for best mulig utnyttelse.

God disponering av den regulerbare vannkraften er å begrense produksjonen når forbruket er lavt eller når det er rikelig med tilbud av kraft fra andre kilder som vind og sol, for dermed å kunne produsere når etterspørselen øker eller tilgangen av annen kraftproduksjon reduseres. I og med at kraftprisen beregnes med basis i tilbud og etterspørsel blir den faktiske kraftprisen, sett mot magasinfylling og forventning om fremtidig pris, styrende for når vannkraften produserer.

Denne vinteren forventer markedet mange timer med priser på godt over 50 euro/MWh. Det betyr at den forventede fremtidige verdien av energien i mange av magasinene ligger på dette nivået. Når Norge i perioder kan ta i mot billig dansk overskuddskraft vil det derfor være riktig å spare på vannet til senere bruk. Samtidig vil det som regel være behov for noe innenlands kraftproduksjon. Når denne produksjonen har en alternativ fremtidig verdi på rundt 50 euro/MWh blir dette prissettende, til tross for import av billig overskuddskraft fra Danmark og Sverige.

Den store prisforskjellen som oppsto i nyttårshelgen skyldtes i stor grad begrensninger i overføringskapasitet. Det er ikke uvanlig, men vanligvis er prisdifferansene forholdsvis beskjedne. Hendelsen må ses på som et unntak hvor Danmark (og Tyskland) hadde svært mye vindkraft, en god del kraftproduksjon fra bl.a kull og bio (som det tar lang tid å stoppe og starte) og lavt forbruk. I slike situasjoner kan det oppstå negativ kraftpris i Danmark, til tross for full utnyttelse av utvekslingskapasiteten mellom Danmark og Norge.

Dersom det hadde vært mer overføringskapasitet mellom Danmark og Norge ville kraftprisen i Danmark blitt høyere, mens kraftprisen i Norge ville vært lavere. Det vil imidlertid ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge overføringskapasitet for å jevne ut alle prisforskjeller.

Hendelsen nyttårshelgen tegner forøvrig et atypisk bilde på kraftprisene i Norge og Danmark. Vanligvis ligger kraftprisene i Norge godt under prisene i Danmark, mye takket være vår rike tilgang på fornybar og fleksibel vannkraft.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags