Talen ga selv innbitte republikanere tårer i øynene. Helt konge, med andre ord ...

Kong Haralds nyttårstale hylles som et poetisk mesterverk, og den beste talen kongen har holdt noen gang.

Kong Haralds nyttårstale hylles som et poetisk mesterverk, og den beste talen kongen har holdt noen gang. Foto:

Av
DEL

AproposDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.«Når kongen sukker, sukker mange med», ifølge William Shakespeare. Kongens nyttårstale samler nordmenn foran tv-skjermen. Før nyttårskalkunen, en skål for konge og fedreland, og takk for det gamle. Det er et nasjonalt ritual; også blant dem som vil avvikle kongehuset. Hø, hø sier de, litt flaue, og skynder seg å legge til at når det nå engang er monarki i Norge, så kunne det vært verre, svenskekongen for eksempel ...

At statsministerens tale 1. nyttårsdag følges av mange, er ikke spesielt merkelig. Statsministeren har tross alt makt til å styre landet. Signaler om hva som skal prioriteres, og hva som er viktig kommende år, løftes gjerne fram i nyttårstalen. Etter årets vet vi at vi skal plukke opp «bosset» vårt.

Men hva skal vi egentlig med H.M. Kongens nyttårstale? Er den ikke en seremoniell levning fra fortiden? Et tomt ritual? Ettersom kongen ikke har noen reel makt, skulle man tro at også hans ord er betydningsløse. Men slik er det ikke. Nyttårstalen har en viktig funksjon som en sammenbindende tråd i samfunnets teppe, har Jens E. Kjeldsen, professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Institutt for informasjons- og medievitenskap (UiB), påpekt. Den viktigste funksjonen for seremonielle taler som nyttårstaler, bryllupstaler og hyllesttaler er å samle tilhørerne om felles verdier. Vi har ritualer fordi de har viktige sosiale oppgaver i samfunnet.

Kongens nyttårstale har en lang tradisjon. Allerede kong Haakon 7. holdt nyttårstale i kringkastingen, og hilste sitt folk ved inngangen til et nytt år. Etter hvert som kronprins Olav vokste til, fikk også han denne oppgaven. Han holdt sin første nyttårstale i radio i 1935. Andre verdenskrigs påkjenning var stor på kong Haakon, og fra 1946 vekslet kongen, kronprinsen og kronprinsessen om å holde disse talene.

I kong Olavs regjeringstid var det han alene som hadde oppgaven. Han gjorde også talene mer personlige i form og tema. Fra 1960 ble talene også overført i fjernsynet. Ved kong Olavs sykdom måtte daværende kronprins Harald i ilden, og da han som konge ble syk, ble det kronprins Haakon som fikk oppgaven.

På 2000-tallet dalte seertallene for de tradisjonelle nyttårstalene. Kanskje fordi mulighetene til å se dem på andre plattformer ble så mange. Men det har tatt seg opp. På 1. nyttårsdag 2017 så over én million Erna Solbergs tale. Jeg har ikke funnet tall for siste nyttårshelg. Statsministerens tale er godt oppsummert på denne måten: De som ikke vil ha Erna Solberg som statsminister mener talen kunne vært langt bedre. Høyre-politikere og andre som mener statsministeren gjør en god jobb, syns talen var god.

Kong Haralds nyttårstale satte ny seerrekord. Som forventet, Ari Behns selvmord 1. juledag tatt i betraktning. Nesten 800.000 så talen på NRK, over 100.000 flere enn i 2018. I tillegg så 91.000 talen på TV 2. Og kong Harald leverte. Talen hylles som et poetisk mesterverk, og den beste nyttårstalen kong Harald noen gang har holdt. Den ga selv innbitte republikanere tårer i øynene.

Helt konge, med andre ord ...


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken