TA VARE PÅ DEM SOM BOR YTTERST!

Folk bør være trygg for at bygdeveien i Trysil blir brøyta, bussen til Beiarn går, ferga ikke blir for dyr til Årøya i Altafjorden og at hurtigbåten anløper Helnessund i Steigen.

Folk bør være trygg for at bygdeveien i Trysil blir brøyta, bussen til Beiarn går, ferga ikke blir for dyr til Årøya i Altafjorden og at hurtigbåten anløper Helnessund i Steigen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevI min egen lille andedam, Trysil, ble kommunestyret før jul stilt overfor et dilemma angående kommunale veger. Dessverre er nok tilsvarende problematikk omkring offentlig infrastruktur relevant i hele Norge. Det er utgangspunktet for innlegget, men først et lite hjertesukk: Misforstå meg rett, men gjennom høstens harde budsjettarbeid kunne man saktens av og til ønsket seg at regjeringspartiene hadde fått mange flere ordførere etter siste valg. Nå er det jo stort sett rødgrønne folkevalgte som har havnet i posisjon i kommuner og fylker og må ta støyten for de knallharde prioriteringer snevre økonomiske rammer tvinger fram.

De som har fått inntrykk av at det bare er i egen kommune det er trange tider, bør se seg om. Kutt er melodien hos nære naboer såvel som i kommuner landet rundt. Om det kan være noen trøst, ser det ut til å være de sammenslåtte kommunene som har det aller verst. KUTT, KUTT, KUTT er en typisk avisoverskrift i f.eks. Drammens Tidende om den nye storkommunen hvor også Svelvik og Nedre Eiker inngår. Les i avisa Firda om «Sunnfjord» kommune, en konstruksjon av Gaular, Naustdal, Jølster og Førde! Med fete typer serveres samme sørgelige melding. Nedskjæringer og indre sentralisering truer.

Det har blitt framholdt at det hadde hjulpet lite med en annen regjering. Opposisjonspartienes forslag til statsbudsjett ville nemlig bare innebære noen skarve milliarder totalt, dvs. et ensifret antall ekstra millioner til oss i Trysil, men det er andre faktorer som også spiller inn i dette bildet: Overføring av oppgaver følges ikke opp med tilsvarende pengebevilgninger. Noe som virkelig tærer på kommunekassa er at pasienter nå sendes hjem til lokal pleie tidligere fra statlige institusjoner uten at ekstra midler følger med. Det vil si at statsminister Erna Solberg sparer penger mens Trysil-ordfører Erik Sletten får mindre å rutte med. I samme knipe settes fylkespolitikere når for eksempel ansvaret for fiskerihavnene er overført fra det statlige til det regionale ledd uten at kroner og øre er omdisponert. Det er også de som står i førstelinjen og får mye kjeft for færre båtanløp og bussavganger samt dyrere fergebilletter. For å dempe sistnevnte prishopp foreslo SP en ekstrabevilgning på 350 millioner, men ble nedstemt i Stortinget.

Mangelfulle bevilgninger via kommunaldepartementet satte åpenbart vår arme rådmann og hans administrasjon i Trysil under sterkt press. Når det skal spinkes og spares, er omkvedet at hver eneste stein skal snus. Her er det likevel noen som burde få ligge i fred, ja heller betraktes som fast fjell. Forslaget om privatisering av en rekke kommunale veger er et slående eksempel på det. Forståelig nok førte det til utbredt harme og usikkerhet i de mange små grendene i Trysil. Å ramme enkelte oppsittere ved at de selv skulle måtte stå for noe vi andre tar for gitt, ville vært dypt urettferdig og usosialt. Ikke bare det, men det ville gå kraftig utover velferd og beredskap. Hva om ambulansen ikke kommer fram fordi vegen til en av våre innbyggere som har blitt akutt syk, ikke er brøytet?

Engasjementet til befolkninga i denne vegsaken såvel som protestene fra rammede buss-, båt- og fergepassasjerer er sunnhetstegn egnet til å få folkevalgte til å se alvoret. Vi skal være glad for at et samlet Trysil kommunestyre gjorde det og stemte rungende NEI til forslaget. Uansett hvor bunnskrapt ei kommunekasse er, må foten noen ganger settes ettertrykkelig ned, og det signalet bør gå videre til de bevilgende sentrale myndigheter som setter oss i slike kniper. Et sted må grensa gå, og la oss håpe at forslag som dette aldri mer ser dagens lys!

Offentlige veger skal lede fram til tryslinger enten de bor i Innbygda eller Skjærberget. Ingen bør bli flådd for å ta ferga til Vengsøya, Dønna eller Rognaldsvåg. Folk må være trygg for at bussen faktisk går forbi hjemplassen eller at hurtigbåten anløper steder som Engenes, Nordskot og Myken. Flyttes grensa innover for hvor sjølsagte samfunnstjenester tilbys , trues i neste omgang fort de som da havner i det nye grenselandet. Derfor bør politikere både sentralt og lokalt lytte til følgende visdomsord: «Dersom vi tar vare på dem som bor ytterst, vil det være bra også for resten».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags